Under WTO Public forum 2021 arrangerte Handelskampanjen, sammen med Pacific Network on Globalisation, et møte om disse forhandlingene. Se hele videoopptaket fra møtet nederst i teksten.
I forhandlingene om fiskerisubsidier har landene endt opp med en tilnærming som gir unntak fra reglene, hvis du kan vise til en forvaltning som er bærekraftig. Denne såkalte ‘bærekraftstilnærmingen’ er kontroversiell fordi land som har bygd opp en svær industriell fiskeflåte, og historisk sett har ansvaret for overfiske og utarmingen av havet, er de samme landene som på enklere vis kan vise til oversiktsdata over fiskeressurser, og dermed kan fortsette subsidieringen. Selv om det ikke er disse landene som virkelig trenger subsidiene.
Flere utviklingsland har ikke den samme kapasiteten til å overvåke alle fiskeriresurser i sine havområder. I tillegg sliter flere av disse landene med ulovlig fiske fra både nasjonale og utenlandske båter. En WTO-avtale som forbyr utviklingsland i å støtte oppbygging av en egen fiskeflåte vil være svært urettferdig for de landene som ikke har bidratt til den situasjonen med overfiske vi har nå.
En interessant stemme fra møtet i WTO Public Forum var Margaret Nakato, fra World Forum of Fish Harvesters and Fish Workers. Hun var opptatt av at forhandlingene ikke må ødelegge for småskala fiskere ved å hindre tilgang på subsidier. De er bekymra (med rette) for at småskala fiskere i utviklingsland kan ende opp i kategorien ‘urapportert fiske’, som er ulovlig og vil hindre disse fiskerne i å motta subsidier. Utenlandske båter kan også fiske i andres farvann så lenge de kan vise til bærekraft, disse vil konkurrere med lokale fiskere som ikke får subsidier.
Det store spørsmålet er hvem som skal bestemme om noe er bærekraftig og hvordan dette skal gjennomføres. Et annet viktig spørsmål er om de landene som er ansvarlige for det historiske overfisket må ta mer ansvar i å kutte sine subsidier.
Prinsippet om at ‘forurenser betaler’ er tatt fra klimaforhandlingene, og er fremma av blant annet India. I tillegg til at India foreslår at de landene som har bidratt til det historiske overfisket skal kutte mer i sine subsidier foreslår de at disse landene ikke skal kunne subsidiere utenfor sine havområder i en viss periode. Det er et kontroversielt forslag, mente Mukesh Bhatnagar fra Centre for WTO Studies, men fortsatte med å si at når bærekraft blir en del av avtalen så vil Indias forslag være nyttig.
Peter Lunenborg fra South Centre tok opp noe helt essensielt, nemlig at WTO-forhandlingene ikke tar tak i kjernen i problemet med overfiske, nemlig storskala fiskebåter. Disse båtene fisker det meste av fisken (75 prosent, UNCTAD 2018) og får hovedvekten av alle subsidiene (84 prosent, Sumaila et al 2018). En tilnærming som fokuserer på bærekraft i havet burde derfor helt klart fokusere på det storskala fisket, men reglene i WTO skal gjelde alle båter.
I tillegg gir dagens forhandlingstekst flere unntak for disse storskala fiskebåtene. Et eksempel er at subsidier som gis under såkalte ‘access agreements’ er unntatt reglene. EU har flere slike avtaler for at europeiske båter kan fiske langs Afrikakysten. Et annet unntak er at subsidier til selskaper som leier båter og driver med ulovlig fiske kan fortsette. Det er fordi subsidieforbudene knyttes til begrepet ‘operatør’ som defineres som eier av skipet eller en som er om bord. I storskala fiske er ofte skipene leid, og de selskapene som da fisker - til og med ulovlig - kan fortsatt motta subsidier.
Et annet viktig unntak som spesielt gir fordeler for storskala båter er at ‘ikke-spesifikke subsidier’, som subsidier til fossilt drivstoff, ikke er omfatta av reglene. Dette utgjør 22 prosent av de globale fiskerisubsidiene, og storskala båter mottar 90 prosent av denne støtten, forklarte Peter Lunenborg.
Dagens forhandlingstekst tilbyr for store unntak for storskala båter, som ikke gir noen garanti for at subsidiene faktisk går ned hvis det blir en avtale på fiskerisubsider i WTO. Det vil da ha liten påvirkning på dagens problem med overfiske. Det vi sitter igjen med er at utviklingsland ikke vil kunne gi subsidier fordi de ikke kan bevise bærekraft til WTO, noe som vil gi en enorm konkurransefordel for de med store fiskeflåter som ønsker å fiske i andres farvann.
Se hele møtet 'Catching development – Acting together for sustainable fisheries trade':
