Dette kan i praksis innebære at stater ikke kan subsidiere bønder, støtte nasjonale næringslivsaktører eller kreve lokal lagring av data fordi man blir forpliktet til liberalisering internasjonalt gjennom handelsavtaler.
Slike forpliktelser kan for eksempel være investeringskapitler, som ofte innebærer at en stat ikke kan kreve arbeidsplasser for lokalbefolkningen, bruk av nasjonal teknologi eller teknologioverføring av det utenlandske selskapet. Slike krav blir nemlig sett på som handelshindrende. Noen av våre investeringsavtaler inneholder også investor-stat tvisteløsningsmekanismer (ISDS) som gjør det mulig for utenlandske selskaper å saksøke stater utenfor deres nasjonale rettssystem dersom et land velger å endre regelverk som gjør investeringen mindre profitabel for den utenlandske investoren.
De fleste handelsavtaler vi inngår videreforhandles etter inngåelse for å liberaliseres ytterligere. Temaene under er et utvalg av det Handelskampanjen arbeider med. Utfallet av handelsforhandlinger internasjonalt har store konsekvenser for hvordan vi regulerer miljø, ressurser, arbeidsliv, næringsliv og demokrati i dag, og i fremtiden. Derfor jobber Handelskampanjen for å synliggjøre og demokratisere internasjonale handelsprosesser, slik at ikke noen få bestemmer samfunnsutviklingen for alle, bak lukkede dører.
