Avtalen er satt i gang som et verktøy for å nå SDG delmål 14.6, dette innebærer å stoppe skadelig fiske ved å forby fiskerisubsidene som bidrar til overkapasitet og overfiske. Videre vil man avskaffe subsidier til ulovlig, urapportert og uregulert fiske. Målet er altså å få til en mer bærekraftig forvaltning av verdens hav, ved å gjøre det ulovlig å gi subsidier til fiske som fører til overfiske.
Det største problemet med avtalen er at den ikke kommer til å takle problemet, da det er så mange smutthull at de store aktørene, som er det største problemet, kommer til å kunne komme seg unna, og fortsette tilnærmet likt som i dag.
De som taper på avtalen er landene og båtene som er akkurat for store til å ikke være små, men for små til å ha fordelene til de store båtene. Avalen gir mange goder til land hvor det skjer lite fiske, og land som er definert som “minst utviklet” (LDC). Så fort man derimot får en større andel av fisken eller får til økonomisk utvikling i eget land, må man følge de samme reglene som de største aktørene. Dette er uforutsigbart og skaper fort store problemer for små båter og land uten masse ressurser for å rapportere. De vil altså måtte kutte subsidiene, til fiske som mest sannsynlig ikke skaper overfiske.
De store båtene, som i stor grad kommer fra rikere land og Kina, har store muligheter for å rapportere godt, og kunne bruke de smutthullene som finnes innen rapporteringen til å fortsette med storskala fiske og tråling. Som er hovedproblemet til overfiske i dag.
Denne avtalen løser altså ikke det problemet den er ment for å løse, og kommer til å skade kystsamfunn som er helt avhengig av fiske. Denne avtalen er en fare for matsikkerhet, kulturutøvelse og havets helse.
Lyst til å høre mer?
Sjekk ut dette webinaret, hvor eksperter på WTO og fiske snakker om problemer og muligheter fremover. Helene Bank representerer Handelskampanjen i gruppen av eksperter og kommer med gode analyser.
https://www.youtube.com/watch?v=Y5x_VBjlozQ
