Møtet ble ledet av statssekretær Erling Rimestad som har bakgrunn i Arbeiderpartiet, UD og som ambassadør. Handelskampanjen fikk på forhånd sende inn et utvalg av spørsmål som statssekretæren skulle få mulighet til å besvare. Vi valgte å fokusere på temaene “Coalition of Trade Ministers on Climate Change”, “fiskerirubsidieavtalen”, “TRIPS - forhandlinger om utsettelse av MC12-beslutningen”, “USAs Inflation Reduction Act (IRA)”, og “digital handel, statssky”. Dette tilsvarte ti spørsmål tilsammen.
Fiskerisubsidier
FNs globale bærekraftmål 14.6 om å forby visse former for fiskerisubsidier som bidrar til overkapasitet og overfiske gir Verdens handelsorganisasjon (WTO) et tydelig mandat å gjøre noe med problemene med fiskerisubsidier, samtidig som FN poengterer at ”en hensiktsmessig og effektiv særskilt og differensiert behandling av utviklingslandene og de minst utviklede landene bør være en integrert del av Verdens handelsorganisasjons forhandlinger om fiskerisubsidier”.
På WTOs ministermøte i 2022 ble det vedtatt en avtale (les mer om beslutningen her) om å forby subsidier til visse aktiviteter. Vår kritikk av avtalen er at den ikke oppfyller FN mandatet om å gi en effektiv særbehandling av utvklingsland. Dette vil bli spesielt viktig i de videre forhandlingene om blant annet ’overkapasitet’ da det rammer klart negativt de landene som ikke har bygd opp en fiskekapasitet.
1. Hva er status, prosess og tidsrammen for en eventuell ratifisering av WTO avtalen til Stortinget?
Utenriksdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet jobber med å utarbeide et forslag til vedtak om inngåelse som skal legges frem for Stortinget og regjeringen. Det skal legges frem en Prop.S for å innhente Stortingets samtykke. De tar sikte på å legge frem denne før sommeren.
2. Hva tenker Norge vil skje når det gjelder å forhandle og vedta resten av mandatet fra SDG 14.6 om fiskerisubsidier? Hva er Norges posisjoner?
Det er ingen enighet i WTO forhandlingene om 'overkapasitet og overfiske'.
TRIPS-forhandlinger om utvidelse av MC12-beslutningen
Siden COVID-19 pandemien startet har flere land i WTO krevd å kunne sette til side patenter, fortrolig informasjon og andre immaterielle rettigheter (TRIPS),å for å kunne produsere kopiprodukter av vaksiner, tester og medisiner mot COVID-19.
Det opprinnelige TRIPS-unntaket som var foreslått av Sør-Afrika og India med støtte fra mange utviklingsland, ble stoppa av hovedsakelig EU. Det resulterte i en TRIS-beslutnig på minsitermøtet i 2022 som er langt fra det opprinnelige forslaget om unntak, men er bare en liten justering av reglene rundt eksport av produkter under tvangslisens (for en forklaring av beslutningen se her).
Det har vært et krav fra flere utviklingsland at unntak fra reglene om immaterielle rettigheter må gjelde mer enn bare vaksiner mot COVID-19, men også tester og medisiner. Det er fordi tester er helt avgjørende for smittespredning og medisin redder livet til de som blir syke.
I WTO foregår det nå forhandlinger om å utvide TRIPS-beslutningen fra ministermøtet til å gjelde tester og medisin, ikke bare vaksiner.
Hva er regjeringens posisjon på at den begrensede fleksibiliteten fra MC12 også skal gjelde medisiner og tester, for å sikre reell tilgang for utviklingsland i bekjempelse av pågående og kommende pandemier?
Regjeringen har enda ikke tatt en stilling til utvidelsen.
Inflation Reduction Act (IRA)
Et av de overordnede formålene til USAs IRA er å akselerere den grønne omstillingen og hvordan man håndterer dette i den handelspolitiske settingen. Møtt med mye motstand fra EU og Kina, med blandede følelser fra Norge, er IRA allikevel et gjennombrudd på å for alvor iverksette det nødvendige tempoet for oppfylle FNs utslippsforpliktelser.
Programmet legger opp til subsidier, skattekreditter og eller lån til industriutvikling. Målet er økt konkurransekraft og satsning på klimatiltak. Programmet har fått positiv omtale når det gjelder å få ned USAs CO2-ustlipp. Men også kritikk for at programmet kan bryte med WTO-reglene.
I den gamle GATT-avtalen var det et mål om å håndtere gjenoppbygging etter krigen med blant annet såkalt infant industry protection. Med dagens kriser – ikke minst klima, natur-og matkriser - vil vi hevde at det er gode grunner for at stater og lokalt næringsliv kan jobbe tett med å utvikle ny teknologi, produksjons- og forbruksmønstre.
Hvordan tenker regjeringen at handelsregler bør tolkes og eventuelt justeres, for å legge til rette for industriomstilling for å nå klimamålene, med mulighet for tenke lokalt, utnytte egne fortrinn, og skape lokale arbeidsplasser – uten at det skal føre til handelskriger om WTO-regelverk.
Regjeringen frykter at IRA kan få handel- og investeringshindrende konsekvenser for Norge dersom vi blir stengt ut av verdikjeder og markeder.
De begrunnet dette med at virkemidlene utformes slik at de diskriminerer andre, slik som i IRA - at det kreves lokalproduserte varer for å motta subsidier. Ifølge regjeringen utfordrer dette det multilaterale handelsregimet. Det kan trekkes paralleller til lignende handlinger i EUs satsing på fornybar energi (f.eks Green New Deal) som i samme grad benytter seg av mange av de samme virkemidlene.
Dagens WTO-system forsøker å fremme seg selv som en kanal som kan iverksette det grønne skiftet i enda en høyere fart. Samtidig finnes det begrensende mekanismer innlemmet i handelsavtalene som forhindrer at land skal få full frihet over egen utviklingsutforming. Et slikt program gjør det mulig å utvikle industri lokalt og også skape en omstilling til andre energikilder lokalt. Bedrifter som er interessert i å legge produksjonen sin til i USA, vil måtte bygge opp lokale verdikjeder. Selv med et krav om lokalt innhold vil de allikevel måtte importere noen råvarer fra utlandet.
Når derimot kravet om lokalt innhold blir utfordret i bla.a bilaterale investeringsavtaler i WTO på grunn av anklagen om at det diskiminerer utenlandske firmaers rett til markedsadgang, setter dette en stopper for lokale verdikjeder som kan gi en bedre klimagevinst
Coalition of Trade Ministers on Climate Change
En ny koalisjon med over 50 handelsministre, ledet av New Zealand, Kenya, Ecuador og EU ble nylig formelt etablert under årets World Economic Forum. Målet er å spre teknologi, tjenester og varer som er bra for klima og skape et tettere samarbeid på ministernivå.
Teknologioverføring er avgjørende for å reelt kunne spre og utvikle teknologi for klimatilpasning. Det er óg nødvendig for en rettferdig utvikling at utviklingsland har tilgang til ny teknologi og er i stand til å utvikle egen teknologi.
1. På hvilke betingelser har regjeringen tenkt at spredning av teknologi skal foregå?
Statssekretæren forklarte at det må bli enklere å handle internasjonalt og å handle klimavennlige varer og tjenester. Klimahensyn kan integreres ytterligere for investeringer i utviklingsland og i samarbeid med utviklede land.
Spesielt minst utviklede og mest sårbare får delta i å påvirke arbeidet. For å øke investeringer i teknologi i disse områdene, vil forbedring av investeringsklimaet i mange lang være viktig, sa Rimestad
Da er det ekstra viktig at de minst utviklede landene får gode vilkår som ikke låser dem fast til handelsavtaler som kan ha konsekvenser over den nasjonale handlingsrommet. Avhengighet av internasjonale investeringer kan føre til lock-ins og ytterligere liberalisering av varer og tjenester, noe som kan forhindre at en stat kan bygge opp sin teknologiske industri på sine egne premisser. Disse premissene må respekteres og ikke overkjøres av rike land som vil monopolisere teknologiutviklingen.
2. Norge er representert i koalisjonen. Hvordan vil regjeringen legge til rette for innspill fra sivilsamfunnet til Norges deltakelse?
Utvalget har per i dag ikke lagt en konkret plan på hvordan sivilsamfunnet vil kunne bli tettere integrert i prosessene, men at dette vil bli utarbeidet over tid på grunn av startsfasen koalisjonen nå er i. Det er en mulighet for at det vil bli diskutert i de to forberedelsesmøtene på embetsnivå før koalisjonens årlige ministermøte.
Det er dessverre slik at involvering av sivilsamfunnet ikke alltid er like involverende som det opprinnelig blir lovet. Sivilsamfunnet må være tilstede fra dag én og bli forsikret om at viktig politikk ikke diskuteres i et lukket rom.
På møtet deltok også Norges Bondelag og Attac Norge som er en del av Handelskampanjen og spilte inn disse spørsmålene:
Hva er framgangen i forhandlingene på landbruksforhandlingene?
Det er ingen framgang i landbruksforhandlingene. Det ble ike enighet om videre arbeidsprogram under ministermøtet, og etter dette har ingenting skjedd.
De har heller ikke hatt forhandlingsleder på landbruksområdet. Nå er det akkurat oppnevnt ny leder for landbruksforhandlingene fra Tyrkia.
Alle energi på landbruk er fokusert på matsikkerhet for de minst utviklede landene (MUL) og nettoimporterende u-land
Statssekretæren påpekte at de benyttet enhver anledning til å fortelle at støtte og tollvern var nødvendig for å opprettholde en produksjon over hele landet.
Hva er status i forhandlingene om fellesinitiativet (JSI) for elektronisk handel i WTO?
Målet er at forhandlingene rundt avtalen skal bli ferdigstilt i år. Hovedtemaene i forhandlingene er data og personvern.
I 2020 la Solberg-regjeringen fram et mandat for forhandlingene. Har dagens Ap/Sp-regjering lagt fram et nytt mandat, eller forhandler de på det samme mandatet som Høyre utformet? Har regjeringen involvert Stortinget i behandlingen av mandatet?
Det finnes et mandat fra februar 2020 som er tilgjengelig på regjeringens nettsider. Det er det samme mandatet som gjelder. Å involvere Stortinget i utforming av slike mandater er ikke en vanlig praksis.
Det er spesielt at det er etablert seg en ‘praksis’ at Stortinget ikke skal involveres i utforming av mandat for handelsforhandlinger. Handelskampanjen og Attac har dette som sentrale krav at forhandlingsmandater skal diskuteres i Stortinget, og at Stortinget må involveres i mye større grad tidlig i prosessen, ikke rett før frihandelsavtalene signeres.
Mener regjeringen at plurilaterale forhandlinger (JSIs) er en demokratisk og lovlig måte å forhandle avtaler i WTO? Er Norge positiv til å bruke JSIs til å forhandle fremtidige avtaler i WTO?
Regjeringen ser på plurilaterale forhandlinger som “felles initiativer” og begrunnet det med at hvert enkelt land kan selv bestemme om de ønsker å være med på forhandlingene, og at det derfor er en demokratisk prosess. De la til at dagens omstendigheter gjør det vanskelig å komme fram til videre forhandlinger, og at plurilaterale avtaler er en måte å kunne utarbeide ny politikk uten at den er i strid med WTOs regelverk.
Handelskampanjen mener at ingenting er demokratisk før alle parter er involvert. Plurilaterale avtaler blir formet av en gruppe rike land med felles interesser som ønsker å utarbeide internasjonal politikk seg imellom. Plurilaterale forhandlinger i WTO truer multilateralismen i WTO, at beslutninger er medlemsdrevet og konsensusbasert, og det tilsidesetter fullstendig at WTO forhandlingene gir mandat for videre forhandlinger.
