"Krigen på europeisk mark må ikke få oss til å glemme våre klimaforpliktelser og nødvendigheten i å redusere CO₂-utslippene våre. Å trekke oss fra denne traktaten er en del av den strategien." forklarte Emmanuel Macron på et europeisk toppmøte i Brussel 21. okt 2022. I november ble det kjent at også Tyskland trekker seg fra avtalen.
I Norge ble ECT signert i 1994, men den har etter det aldri blitt ratifisert siden tvisteløsningsmekanismen som er inkludert i avtalen vurderes å stride mot Grunnloven. Det er bra at avtalen ikke er blitt ratifisert i Norge og at den norske regjeringen holder på dette, men det er likevel viktig at Norge også trekker seg ut som part i avtalen.
Handelskampanjen sendte i mai 2022, sammen med ni andre organisasjoner, brev til statsminister Jonas Gahr Støre med krav om at Norge trekker seg fra ECT og fra de andre investeringsavtalene Norge har inngått som inneholder investor-stat-tvisteløsningsmekanisme (ISDS). Dette er en forutsetning for at også Norge skal klare å nå miljømålene i Paris-avtalen.
Næringsminister Jan Christian Vestre svarte i august 2022 at regjeringen skal si opp Norges bilaterale investeringsavtaler (BITs) med EØS-land. Det er gode nyheter, siden nesten alle BITs som Norge har inngått (unntatt Kina og Madagaskar) inneholder ISDS. Vurderingen kommer etter at majoriteten av EU-landene har inngått en plurilateral avtale om å avslutte BITs mellom EU-land.
ISDS-mekanismen gir utenlandske selskaper rett til å saksøke stater i private tribunal der hverken nasjonale lover, som Norges klimalov, eller Grunnloven må tas hensyn til i beslutningene som er bindene for staten. Utenlandske selskaper kan saksøke staten for ny politikk for det grønne skiftet hvis det bryter med de «berettigete forventningene» til investor til å behandles «rettferdig og rettmessig». Dette gir i dag høye kostnader og økt overgangsrisiko for omstilling.
Energichartertraktaten (ECT) er den største bidragsyteren til en rekke av de skyhøye ISDS-kravene over miljøtiltak da avtalen inneholder ISDS. Avtalens fokus er energi, og den er ratifisert av 50 land. En reform av ECT-avtalen er varslet etter flere EU parlamentarikere i 2020 krevde en gjennomgang for å sikre at avtalen ikke undergraver Parisavtalen. Det internasjonale sivilsamfunnet er skeptiske til at noe konkret og fremadrettet vil komme ut av reformen slik utkastene til reform ser ut i dag.
Det er viktig med en rask og effektiv omstilling fra fossil energi for å sikre at global oppvarming holder seg under 1,5 grader. Da må Norge og andre land ha muligheten til å innføre miljøpolitikk uten frykt for milliardsøksmål fra internasjonale investorer.
Nå håper vi at flere land - også Norge - følger eksemplet til Frankrike og Tyskland, og trekker seg fra avtalen.
