Frankrike trekker seg fra energichartertraktaten for å nå miljømålene
FNs bærekraftsmål er verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. Foto: FN-sammbandet
Publisert: 03.11.22

Frankrike trekker seg fra energichartertraktaten for å nå miljømålene

Nå stiller Frankrike og Tyskland seg til rekken av europeiske land som trekker seg fra energichartertraktaten (ECT). Avtalen, som ble opprettet i 1994 og trådde i kraft i 1998, er blitt kritisert for å undergrave Parisavtalen.

"Krigen på europeisk mark må ikke få oss til å glemme våre klimaforpliktelser og nødvendigheten i å redusere CO₂-utslippene våre. Å trekke oss fra denne traktaten er en del av den strategien." forklarte Emmanuel Macron på et europeisk toppmøte i Brussel 21. okt 2022. I november ble det kjent at også Tyskland trekker seg fra avtalen.

I Norge ble ECT signert i 1994, men den har etter det aldri blitt ratifisert siden tvisteløsningsmekanismen som er inkludert i avtalen vurderes å stride mot Grunnloven. Det er bra at avtalen ikke er blitt ratifisert i Norge og at den norske regjeringen holder på dette, men det er likevel viktig at Norge også trekker seg ut som part i avtalen.

Handelskampanjen sendte i mai 2022, sammen med ni andre organisasjoner, brev til statsminister Jonas Gahr Støre med krav om at Norge trekker seg fra ECT og fra de andre investeringsavtalene Norge har inngått som inneholder investor-stat-tvisteløsningsmekanisme (ISDS). Dette er en forutsetning for at også Norge skal klare å nå miljømålene i Paris-avtalen.

Næringsminister Jan Christian Vestre svarte i august 2022 at regjeringen skal si opp Norges bilaterale investeringsavtaler (BITs) med EØS-land. Det er gode nyheter, siden nesten alle BITs som Norge har inngått (unntatt Kina og Madagaskar) inneholder ISDS. Vurderingen kommer etter at majoriteten av EU-landene har inngått en plurilateral avtale om å avslutte BITs mellom EU-land.

ISDS-mekanismen gir utenlandske selskaper rett til å saksøke stater i private tribunal der hverken nasjonale lover, som Norges klimalov, eller Grunnloven må tas hensyn til i beslutningene som er bindene for staten. Utenlandske selskaper kan saksøke staten for ny politikk for det grønne skiftet hvis det bryter med de «berettigete forventningene» til investor til å behandles «rettferdig og rettmessig». Dette gir i dag høye kostnader og økt overgangsrisiko for omstilling.

Energichartertraktaten (ECT) er den største bidragsyteren til en rekke av de skyhøye ISDS-kravene over miljøtiltak da avtalen inneholder ISDS. Avtalens fokus er energi, og den er ratifisert av 50 land. En reform av ECT-avtalen er varslet etter flere EU parlamentarikere i 2020 krevde en gjennomgang for å sikre at avtalen ikke undergraver Parisavtalen. Det internasjonale sivilsamfunnet er skeptiske til at noe konkret og fremadrettet vil komme ut av reformen slik utkastene til reform ser ut i dag.

Det er viktig med en rask og effektiv omstilling fra fossil energi for å sikre at global oppvarming holder seg under 1,5 grader. Da må Norge og andre land ha muligheten til å innføre miljøpolitikk uten frykt for milliardsøksmål fra internasjonale investorer.

Nå håper vi at flere land - også Norge - følger eksemplet til Frankrike og Tyskland, og trekker seg fra avtalen.

Les mer om Investeringer:

Handelskampanjens innspill til Klimautvalget 2050

Handelskampanjens innspill til Klimautvalget 2050

Publisert: 21.11.22

Handelskampanjen har sendt innspill til Klimautvalget 2050, som skal utrede hvilke veivalg Norge står overfor for å nå målet om å bli et lavutslippssamfunn innen 2050. I innspillet tar vi opp noen konkrete klausuler i handels- og investeringsavtaler som bidrar til å befeste en politikk og retning fra en tid før klima- og naturkrisene ble så åpenbare i allmenn politisk bevissthet, som de er i dag.

Les mer
Frankrike trekker seg fra energichartertraktaten for å nå miljømålene

Frankrike trekker seg fra energichartertraktaten for å nå miljømålene

Publisert: 03.11.22

Nå stiller Frankrike og Tyskland seg til rekken av europeiske land som trekker seg fra energichartertraktaten (ECT). Avtalen, som ble opprettet i 1994 og trådde i kraft i 1998, er blitt kritisert for å undergrave Parisavtalen.

Les mer
Norge avslutter bilaterale investeringsavtaler med EØS-land

Norge avslutter bilaterale investeringsavtaler med EØS-land

Publisert: 29.08.22

Regjeringen har konkludert med at Norge skal avslutte sine bilaterale investeringsavtaler (BITs) med EØS-land.

Les mer
EU utfordrer Storbritannias havvind-satsing i WTO

EU utfordrer Storbritannias havvind-satsing i WTO

Publisert: 04.04.22

EU utfordrer Storbritannias havvind-satsing som skal øke produksjon av fornybar energi og lokale jobber, og hevder det bryter med WTO-avtalen.

Les mer
Krav til ny regjering på internasjonal handel og investeringer

Krav til ny regjering på internasjonal handel og investeringer

Publisert: 16.09.21

Mennesker rundt om i verden trenger en global økonomi som muliggjør felles velstand med anstendig arbeid, og sosiale og økonomiske rettigheter for å nå bærekraftsmålene innen 2030. Det internasjonale handelssystemet bør være et verktøy for å nå de målene.

Les mer
Vidtgående handelsavtale kjøres gjennom i ekspressfart

Vidtgående handelsavtale kjøres gjennom i ekspressfart

Publisert: 16.06.21

Uttalelse om frihandelsavtalen med Storbritannia:

Les mer

Om Handelskampanjen

Handelskampanjen er en allianse av ulike organisasjoner fra fagforbund, bondeorganisasjoner, til miljø,- solidaritets- og utviklingsorganisasjoner. Nettverket ble oppretta i 27. april 2004.

Vi følger internasjonale handelsforhandlinger, regionale handelsavtaler, og Norges handels- og investeringsavtaler. Vi bistår med analyser, kursing, foredrag og skriftlige innspill. Vi har et aktivt styre som har bred erfaring og kompetanse innenfor internasjonal handelspolitikk.

Kontakt

Postadresse:
Handelskampanjen c/o Utviklingsfondet
Mariboes Gate 8, 0183 Oslo

E-post:
handelskampanjen@handelskampanjen.no


Organisasjonsnummer: 996058115

Nyhetsbrev

Meld deg på vårt nyhetsbrev.

Lenker