Her kan du lese et sammendrag av rapporten, sammen med en liste over de viktigste hovedfunnene. Du kan også laste ned hele rapporten som pdf.
Torsdag 2. august kl 18.00 inviterer Handelskampanjen, sammen med Attac Norge, Spire og For velferdsstaten, til en valgdebatt på temaet: Kan handel og miljø forenes? på Dattera til hagen i Oslo. Debatten vil bli streamet og kan også bli sett i etterkant av arrangementet.
Sammendrag av rapporten:
Dagens handels- og investeringsavtaler fortsetter å binde våre samfunn til paradigmet om ubegrenset økonomisk vekst, til tross for at FNs naturpanel har konkludert med at vi må bort fra vekstparadigmet. Frihandelssystemet gjør handel til et mål i seg selv, ikke bærekraftig og rettferdig ressursforvaltning. Avtalene prioriterer storselskapenes behov foran hensyn til mennesker og miljø. De forhandles fram bak lukkede dører og i tett samarbeid med selskapenes lobbyister. Rettferdige og økologisk bærekraftige handelsavtaler vil ikke være mulig så lenge avtalene forhandles fram i hemmelighet, uten demokratisk kontroll og medvirkning. Handelsavtalene innskrenker og fjerner politisk handlingsrom til å velge hvordan og hvor langt vi vil gå i å beskytte naturen og bekjempe klimaendringene. Resultatet av årets Stortingsvalg må være en ny felles retning for å sikre bærekraftig, rettferdig og demokratisk handelspolitikk som resulterer i en verden hvor vi ivaretar naturmangfold, klima og menneskerettigheter. Dette dokumentet er en oppsummering av hovedfunnene i rapporten «På kollisjonskurs med planeten», skrevet av Attac Norge (2021).
Hovedfunn i rapporten:
- Reglene i handels- og investeringsavtalene gjør det i for stor grad ulovlig å subsidiere og gi forrang til lokalt næringsliv for å fremme lokal og mer bærekraftig produksjon og stimulere til utvikling av fornybar og miljøvennlig energi.
- Avtalene fremmer eksportrettet industrijordbruk på bekostning av lokalt og mer bærekraftig småskala jordbruk.
- Avtalene legger opp til økt handel og produksjon av mat- og jordbruksvarer som kjøtt, soya, mais, etanol og palmeolje, som er tett knyttet til avskoging av regnskog, savanner og våtmark, økte klimagassutslipp og til tap av biologisk mangfold.
- Avtalene truer «føre-var»-prinsippet som ligger til grunn for mye av regulering innen helse, mattrygghet og miljø i Europa.
- Avtalene fremmer industriell kjøttproduksjon som forurenser luft og vann og som slipper ut store mengder av klimagassen metan. Industriell kjøttproduksjon er dominert av gigantiske fabrikkbruk hvor dyrene lever under inhumane forhold.
- Avtalene oppretter et nytt byråkrati av komiteer og ekspertgrupper som jobber utenfor demokratisk kontroll og i tett samråd med selskapenes lobbyister for å gjøre landenes lovverk mer like hverandre. I praksis betyr det at reguleringer og standarder for blant annet miljø, mattrygghet og helse utvannes og senkes ned til minste felles multiplum.
- Investeringsavtaler gir gjennom investor-stat-tvisteløsningsmekanismer (ISDS) internasjonale selskaper særegne rettigheter til å saksøke land i private domstoler og kreve ubegrensede summer i erstatning for miljøpolitikk som selskapene taper penger på.
- Det er miljøreguleringer som utløser flest søksmål, og olje- og gruveindustrien er de som bruker ISDS-systemet mest.
- Avtalenes unntaksbestemmelser for regulering av miljø, helse og andre samfunnshensyn inneholder så mange forbehold og stiller så strenge kriterier at de i de fleste tilfeller ikke kan brukes. Folkevalgtes «rett til å regulere» er underordnet handelsreglene.
- Kapitler om handel, miljø og bærekraftig utvikling i nyere frihandelsavtaler er lite annet enn tomme løfter. Paragrafene om miljø og bærekraftig utvikling er vage og lite substansielle, og kan ikke håndheves. Bestemmelser i andre deler av avtalene forplikter og binder avtalepartene til å bryte med bærekraftbestemmelsene.