Handelspolitikk er utviklingspolitikk, og i en tid hvor bistandsmidlene kuttes, blir handelspolitikken et av de viktigste indirekte virkemidlene for utvikling. Et bevisst utformet handelssystem kan bidra til matsikkerhet, rettferdig fordeling og bærekraftig utvikling. Samtidig kan handelsavtaler ha uønskede konsekvenser for bønder, arbeidere og miljø, både i Norge og partnerland. Nettopp derfor er innholdet i avtalene, og hvordan de regulerer ressursforvaltning, arbeidsliv, likestilling og demokratisk styring, så viktig.
Sivilsamfunnet, gjennom blant annet frivillige organisasjoner, akademia og fagforeninger, sitter i mange tilfeller på kunnskapen som kan sikre at handel ikke bare blir lønnsom, men også rettferdig. Likevel står nettopp sivilsamfunnet ofte på utsiden av denne politikkutformingen, med begrensede muligheter til å følge og påvirke hvordan handelsavtaler utformes og gjennomføres i praksis. Det gjelder i Norge, og i enda større grad i mange av utviklingslandene som nå er blitt våre handelspartnere.
Handelskampanjen foreslår at regjeringen oppretter et forum for oppfølging av hver handelsavtale Norge inngår. Et slikt forum sikre innsyn og påvirkning i spørsmål som berører bærekraft, arbeidsliv og menneskerettigheter - og gi sivilsamfunnet en reell og systematisk mulighet til å følge implementeringen av avtalene. Handel kan være et viktig verktøy for utvikling, stabilitet og bærekraft, men for at den skal være det, må vi sørge for at alle stemmer blir hørt. Nettopp derfor trenger Norge et system som ikke bare åpner markeder, men også prosessene rundt dem.
Les hele innlegget i Klassekampen: Handelspolitikken ut av lukkede rom | Klassekampen