Trumps uforutsigbare og uakseptable bruk av toll som pressmiddel har provosert en hel verden og påvirker den globale økonomien. Samtidig kan dette være en gylden mulighet for nytenkning om den eksisterende handelsmodellen som har bidratt til å gi næring til Trump og ytre høyres fremmarsj. I Trumps hender er toll et våpen som knuser inngåtte avtaler, en pisk han svinger for å tvinge gjennom sin politiske agenda langt utenfor handelspolitikken.
Dette er noe Norge må passe seg for. Ved å åpne opp for å forhandle kan Trump ønske å for eksempel gå etter våre regler på GDPR eller våre strenge regler på eierskap i vannkraftverk. Vi ser blant annet at Canada nå skrinlegger sin planlagte skatt på digitale tjenester for å forhandle med Trump.
Siden han inntok Det hvite hus i januar, har Trump brukt toll og trusler om toll til å presse andre land til å gjøre som han sier. Dette inkluderer områder som ikke har noe med handelspolitikk å gjøre, som innvandrings- og narkotikapolitikk. I tillegg truer han med straffetoll for å skremme land fra å regulere og beskatte amerikanske multinasjonale selskaper, særlig teknologigigantene.
«Dette er ikke en handelspolitikk som Trump har funnet opp»
Toll er verken godt eller ondt i seg selv. Det er et politisk virkemiddel som kan være konstruktivt eller destruktivt, avhengig av hvordan og hvorfor det brukes. Brukt konstruktivt og forutsigbart, og i kombinasjon med andre virkemidler, kan toll beskytte lokal matproduksjon, småbrukere, lokalt næringsliv og arbeidsplasser samt bidra til å opprettholde høye standarder for menneske- og arbeiderrettigheter, miljø, helse og matvaretrygghet.
Når Trump svinger tollpisken er det lett å overse de andre delene av hans handelspolitikk. Mye tyder på at han også i sin andre presidentperiode vil presse handelspartnere til å fjerne og utvanne reguleringer og politikk som beskytter matsikkerhet, helse og miljø, og markedsrette offentlige tjenester, inkludert helsetjenester for amerikanske selskaper. Det er god grunn til å tro at han også vil øke handelen med fossilt drivstoff, samt hindre framtidig regulering av digital teknologi og de amerikanske teknologigigantenes virksomhet.
Dette er ikke en handelspolitikk som Trump har funnet opp, men en videreføring av den markedsliberale handelsmodellen, om enn i en råere variant. «Politikken vi nå ser i USA er et svar på reelle problemer som har oppstått som følge av nyliberalismen», argumenterer Christian Anton Smedshaug i artikkelen Nymerkantilisme i Klassekampen 2. april. Gitt de sammenkoblede krisene verden står i, er tiden overmoden for markante endringer i det internasjonale handelsregimet.
Gjennom balanserte forhandlinger hvor alle samles på like premisser kan man komme frem til regler som alle kan leve med. Disse krisene løses ikke på lukkede rom i bilaterale møter. Trumps handelskrig har skapt kaos og usikkerhet og truer med å slynge verden ut i økonomisk krise og nedgangstider.
Man må ha to tanker i hodet samtidig: Trumps handelskrig er forkastelig, men toll kan være et nyttig verktøy for å skape rettferdig handel. I tillegg må vi verne om de verdiene som er viktige for oss. Vi håper derfor at Myrseth, Stoltenberg og resten av regjeringen sikrer disse verdiene i forhandlinger og inviterer til en god dialog med alle interessenter. Samtidig med at vi prøver å beskytte oss mot Trumps tollkaos og uforutsigbarhet – la oss jobbe fram et bedre system for framtiden. Et regelbasert handelssystem er nødvendig, men reglene må være demokratiske, rettferdige og forenlige med planetens tålegrenser. Hvis Norge skal gå inn i forhandlinger må vi sikre at dette er godt fundert i norske verdier og demokratiske prosesser. La oss sette mennesker, natur og klima i sentrum, ikke snevre økonomiske interesser.
Link til Klassekampen her: https://klassekampen.no/artikk...