Publisert i Klassekampen 3 desember 2020
Det Bekkemellem snakker om er produksjon av avanserte, nyutviklede medisiner som vil få patentbeskyttelse og er dyre. Det vi snakker om er statlig produksjon av essensielle medisiner - for vanlige sykdommer som tross alt de fleste av oss har. Vi har ikke nevnt at det er for å gi staten høy profitt.
Det er ulike interesser mellom Staten og fellesskapet, som har plikt til å sikre tilgang på essensielle legemidler, og private legemiddelselskaper. Sistnevnte svarer først og fremst til sine aksjonærer, og selskap kan flyttes ut av landet eller selges.
Vi har en forsyningssvikt for legemidler. Tidligere var mangelen hovedsakelig for legemidler til sykehusene, men nå er det kritiske mangler på medisiner til store pasientgrupper i primærhelsetjenesten.
Bekkemellem bommer når hun svarer at det er overproduksjon av penicillin. Penicillin er navnet på en hel gruppe stoffer, der det eldste og det eneste såkalt smalspektrede, er det norske bedrifter produserte tidligere, og det som leger nå frykter de ikke får tak i.
Helsedirektoratet1 har vurdert tiltak for å øke produksjonen. De anbefaler økt nasjonal eller regional produksjon, bygge opp ikke-kommersielle legemiddelprodusenter for legemidler uten patentbeskyttelse, og at staten kjøper inn flere virkestoffer. I USA har dette blitt gjort ved at flere sykehus har gått sammen og etablert produksjon av visse legemidler.
Bekkemellem snakker om vinn-vinn når staten inngår samarbeid med legemiddelindustrien. Men det stemmer ikke. Staten legger inn betydelige midler i forskning på offentlige institusjoner, men så selges patentrettighetene til private selskap som kan produsere legemiddelet og gi det en pris som ingen kan kontrollere da prisinformasjon anses unntatt offentlighet.
Den globale såkalte innovative legemiddelindustrien har ved mange anledninger lobbet og snakket mot en åpenhet som er helt nødvendig for at stat og fellesskap kan skille på hva som er reelle forsknings-, test- og produksjonskostnader, og hva som er markedsføring og profitt.
Derfor bør Norge ha et statlig medisinselskap i en eller annen form – ikke et som skal produsere alt og konkurrere internasjonalt, men et som skal sikre helseberedskap og uavbrutt tilgang på essensielle legemidler for fellesskapet både i Norge og i andre land.
Skrevet av:
Anniken Storbakk, generalsekretær i Handelskampanjen
Kirsten Myhr, farmasøyt, nå aktiv pensjonist
1Helsedirektoratet 2019: Nasjonal legemiddelberedskapVurderinger og anbefalinger: