Handelskampanjen

Handelskampanjen

Digital økonomi

  1. Digital økonomi blir stadig viktigere og kontroll over råmaterialet (dataen) blir avgjørende

(Bilde: Toronto har gitt ansvaret for deler av sin infrastruktur til Google som skal utvikle Toronto til en smart-city. Flickr/Fionn Luk).

Tilgang på data er kjernen i utviklingen av flere digiale tjenester og internett-oppkobla produkter. Hvem som får tilgang på denne dataen blir viktig for hvem som sitter med råmaterialet i den digitale industrialiseringen.

Flere store it-selskaper krever fri flyt av data over landegrenser og forbud mot å kreve lokal datalagring.

Her er det viktig å forstå at fri flyt av data ikke betyr det samme som fri flyt av informasjon. Fri flyt av data betyr heller ikke at alle har fri tilgang på den dataen. Tvert imot, det er de internasjonale it-selskapene som eier majoriteten av dataene. Fri flyt av data vil innebære at data som vi produserer vil fortsette å strømme rett inn under kontrollen til de internasjonale it-selskapene.

Fri flyt av data vil også bety at data som vi produserer i Norge kan lagres i Kina eller USA, og det er usikkert hva slags konsekvenser det har for kontroll over de dataene, og krav om overholdelse av personvernregler.
 

Land foreslår regler for den digitale økonomien i Verdens handelsorganisasjon

Denne diskusjonen foregår nå i Verdens handelsorganisasjon (WTO) der flere land ønsker å liberalisere digitaløkonomien.

De mest kontroversielle forslagene er:

  1. Krav om fri flyt av data
  2. Forbud mot krav om lokal lagring (tett forbundet med krav 1)
  3. Forbud mot teknologioverføring
  4. Forbud mot innsyn i kildekoder og algoritmer
     

Dette innebærer å fjerne muligheten for å regulere den digitale økonomien og it-selskapene.

Norge har så langt ytra seg positivt til liberalisering av det e-handelsrelaterte regelverket, på samme tid som det norske nyhetsbildet våren 2017 har vært prega av oppsiktsvekkende avsløringer av utenlandske IT- arbeidere sin tilgang til personsensitive- (Helse Sør-Øst) og sikkerhetssensitive data (PST).
 

 

Informasjonsvideoer om digital økonomi:
 

Vi har laget tre korte videoer med noen hovedspørsmål rundt digital økonomi:

  1. Hvor går samfunnsutviklingen og hvem har eierskap til data? Hvordan henger det sammen med hva som foreslås i WTO på fri flyt av data og forbud mot lokal datalagring?
     
  2. Spørsmål rundt sikkerhet og beredskap når offentlig data lagres i Microsoft skyen eller sendes ut av landet
     
  3. Hvordan påvirker denne utviklingen arbeidere? Hvilke krav kan stilles til innsamling og bruk av data på arbeidsplassen? Hvilke krav kan vi stille fra Hovedavtalen og kollektive avtale

 

Data i den digitale økonomien
 

I denne videoen har vi intervjuet Deborah James (Center for Economic and Policy Research og OWINFS) og Richard Hill (Association of Proper Internet Governance, Sveits) som gir en analyse av samfunnsutviklingen, konsekvenser og løsninger.
Laget av Åsta Losnegård Skjervøy

 

Sikkerhet og beredskap i den digitale økonomien

 

I denne videoen har vi intervjuet Ellen Dalen, 2 nestleder i Norges Tjenestemannslag (NTL) og Hans Martin Aase, nestleder Politikk-og samfunnsavdelingen i Fagforbundet om Helse sør-øst skandalen, outsourcing av IT-infrastruktur, forsvardsdata som skal lagres hos Microsoft, og muligheten for en statssky for offentlig data.
Laget av Åsta Losnegård Skjervøy.

 

Arbeidere i den digitale økonomien

 

I denne videoen snakker Christina Colclough, Direktør, Platform and Agency Workers, Digitalisation and Trade, UNI Global Union og Ellen Dalen, 2 nestleder i Norges Tjenestemannslag (NTL).
Laget av Åsta Losnegård Skjervøy.

 

Datatillitsvalgt på arbeidsplassen:
 

Hovedavtalen NHO-LO åpner for å velge en egen datatillitsvalgt (spesiell tillitsvalgt) på arbeidsplassen for å ivareta de ansattes interesser og samarbeide med bedriften på it-området.

Ved den enkelte bedrift skal de klarlegges hvilke typer personopplysninger som vedrører de ansatte og som samles inn, lagres, bearbeides og brukes ved hjelp av datamaskinutstyr/elektroniske hjelpemidler.

Ved den enkelte bedrift skal det utvikles i samarbeid med de tillitsvalgte, en instruks for lagring og bruk av persondata

Kilde: Hovedavtalen NHO-LO 2018-2021 - Kap. IV Rammeavtale om teknologisk utvikling og datamaskinbaserte systemer: https://www.lo.no/hovedavtalen/#4086

 

Våre krav:
 

  • Statlig ansvar for å sikre lokal lagring av data
  • Kollektivt eller offentlig eierskap og infrastruktur for samfunnsdata
  • Nei til fri flyt av data
  • Skattlegging av internasjonale it-selskaper
  • Utvikling av en digital industrialiseringspolitikk
  • Datatillitsvalgt på arbeidsplassen
  • Statssky for kritisk digital infrastruktur for offentlig sektor
  • Styrket it-kompetanse og beredskap i offentlig sektor

 

Slutt deg til oppropet mot datahandelsavtalen

 

E-handel regler i WTO


Det forslås flere regler på "e-handel" i WTO. Se hvilke regler som foreslås og hvilke konsekvenser de har. Kort forklaring fra Sanya Reid Smith, juridisk rådgiver i Third World Network.

EU og USA har kommet med flere forslag til regler på e-handel som er kopiert inn fra TISA forhandlingene.

Dette er reglene som foreslås i e-handel forhandlingene:

  1. Fri flyt av data og forbud mot lokal datalagring
  2. Begrensa mulighet for staten til å sette sikkerhetsnivået på digitale overføringer. For eksempel har vi flere nivåer på sikkerhet på nettsider og innlogging, som https og totrinnsfaktor innlogging. I EU- forslaget skal selskapet bestemme hvilket nivå som skal brukes, og staten kan ikke bestemme dette.
  3. Myndighetene kan ikke sjekke kildekoder og algoritmer. Myndigheter kan heller ikke kreve overføring av kildekode. Det foreslås et breiere forbud mot teknologioverføring: ingen unntak for utviklingsland, og ingen unntak for miljø og klima, eller pandemier (kan ikke kreve oppskriften på medisin for å lage kopimedisin).
  4. Myndighetene kan ikke kreve at for eksempel Google eller Facebook skal ha et kontor i landet. Hvis de ikke har et kontor her, er det vanskelig å skattlegge de.


Opptak gjort: 31 oktober 2018, hos Fagforbundet i Oslo

 

 

Våre krav forklart:

Fri flyt av data er problematisk

 

1. Datainfrastruktur – flyt og eierskap til data
 

Bærekraftig utvikling er avhengig av fri flyt av informasjon, men fri flyt av informasjon er ikke det samme som fri flyt av data. Fri overføring av grensekryssende data, som er den mest verdifulle ressursen i den digitale økonomien, til store multinasjonale selskaper er problematisk. Det medfører sikkerhetsrisiko og konkurransebegrensning. På nåværende tidspunkt, verdsetter de fleste land (og dets innbyggere) ikke data riktig, og mye data sendes ut av landet til store selskaper uten nok forbruker-, arbeider-, innbygger- og næringslivsbeskyttelse. Land, og spesielt utviklingsland, må ha muligheten til å utnytte verdiene i stordata for fellesskapets interesser og innenlands entreprenører. Det innebærer at land må ha muligheten til å velge å lagre dataen lokalt, og den muligheten burde ikke begrenses gjennom en WTO-avtale på e-handel.

Lagring av data er ikke bare verdier i den digitale økonomien, men det er også sikkerhet og beredskap. Det gjelder kritisk infrastruktur, helsedata og regulering av finanssektoren. Under finanskrisen i 2008 opplevde amerikanske myndigheter å ikke få nødvendig og rask tilgang til viktig data siden Lehman Brothers hadde data lagret iblant annet Hong Kong og it-arbeiderne hadde dratt hjem[1].

 

Vi mener land må ha muligheten til å kreve lokal eller regional lagring av data.

 

De globale teknologiselskapene betaler ikke skatt
 

2. Skattlegging

Skattlegging av de globale teknologigigantene har vist seg svært vanskelig. Sammenlignet med nasjonale selskaper betaler de tilnærmet ingenting i skatt. Dette er en trussel for velferdsstaten, men det er også dypt konkurransevridende for andre selskaper.

Det foreslåtte regelverket for e-handel i WTO omfatter minst fem mekanismer for å sikre at dagens skattefrie praksis fortsetter, ved at teknologigigantene ikke vil stå ansvarlig for skattebidrag i jurisdiksjoner der de opererer eller profitterer, ikke bare ved å forby passende beskatning, men også ved å forby krav om at selskapene skal en lokal tilstedeværelse i land der de opererer. Handelskampanjen motsetter seg dette, da det må forventes at de store teknologiselskaper skal bidra til det nasjonale skattegrunnlaget, akkurat som lokale og ikke-digitale selskaper. Digitale aktører utnytter sin mobilitet og immaterielle egenskaper for digitale varer og tjenester for å unngå skatt og skape et ujevnt konkurranseområde som gjør skade på konkurrenter som driver tradisjonelle virksomheter og overholder tradisjonelle skattemodeller.

 

Det er et stort behov for skattelegging av internasjonale selskaper, og vi mener norske posisjoner må være å bevare handlingsrommet for krav om lokal tilstedeværelse for utenlandske selskaper.

 

Myndighetene må ha tilgang til kildekoder
 

3. Kildekoder og algoritmer

Det er avgjørende at myndighetene kan få tilgang på kildekode og algoritmer for å kunne regulere med hensyn til helse, miljø, sikkerhet og personvern.

Dette er nødvendig for å for eksempel sjekke sikkerheten til biler og medisinsk utstyr, minimere fremtidig hacker- angrep, sikkerheten i pacemakere og pulsklokker, kritisk infrastruktur, internettoppkobla produkter, eller algoritmene i spillemaskiner som viser vinnersjanser[2].
 

Tilgang på kildekode var avgjørende for å bevise at Volkswagen diesel-biler med vilje var programmert til å slippe ut mye mindre under test enn under vanlig bruk

Volkswagen-skandalen

I 2015 ble Volkswagen avslørt i juks under utslippstester av dieselbiler: bilens datamaskin kunne gjennkjenne når det foregikk en test og da slippe ut mindre enn den gjorde til vanlig.

Når bilden var i vanlig bruk slapp den ut opptil 40 ganger mer NOx enn lovlig[3]. Programmet var utvikla fordi diesel-bilen ikke ville blitt godkjent under amerikanske utslippskrav. Tilgang på kildekoden var avgjørende for å avgjøre hva som foregikk.

 

Andre samfunnsområder der myndigheter trenger tilgang på kildekoder for å regulere:

Konkurranselovgivning:

Det er viktig å kunne sjekke kildekode ved mistanke om markedsmisbruk og konkurransehemmende oppførsel.

  • Eksempel: I 2017 ga EU kommisjonen Google en bot på 2,42 milliarder euro for å misbruke sin dominans gjennom bruk av algoritmer som favoriserte egne produkter[4].

 

Finansregulering:

Amerikanske myndigheter har tilgang på kildekoder til høyfrekvens aksjehandel, fordi det er en frykt for at høyfrekvens aksjehandel kan forverre børskrakk[5].

Selv om forsiktighetsreglene (prudencial defence) i GATS kunne bli brukt på tilgang på kildekoder ift finansregulering, blir den kansellert ut av den siste setningen («Where such measures do not conform with the provisions of the Agreement, they shall not be used as a means of avoiding the Member‘s commitments or obligations under the Agreement”). Dette har ført til at både USA og EU har lagt inn sterkere vern for finansreguleringer i sine handelsavtaler.

  • For eksempel i TPP, virker det ikke som amerikanske myndigheter mente det var nok med forsiktighetsregelen fra GATS når det gjaldt lokal lagring av finansdata, da de insisterte på å ekskludere finansdata fra forbudet mot lokal datalagring i e-handel kapittelet[6].
     

Antidiskrimineringslov

Tilgang på algoritmer kan være avgjørende for å sjekke for diskriminering. Diskriminering i algoritmene kan være utilsiktet, men likevel reelt.

  • I USA har det vist seg at programmet som avgjør dommen til amerikanske domfelte har gitt lengre dommer til svarte amerikanere. Dette fordi algoritmene har brukt partisk datamateriale[7].
  • Forskning har vist at når Google antar at brukeren er en mann får personen mer annonser om lederstillinger og direktørjobber[8]. På denne måten opprettholder og forsterker algoritmene diskriminering i samfunnet.
  • Hvis myndighetene ikke kan sjekke algoritmene er det vanskelig å finne ut om dette er målrettet diskriminering.
     

EU et al. og Japan sine forslag i WTO på å hindre tilgang på kildekoder har ingen foreslåtte unntak til den regelen. Begrensede unntak på tilgang på kildekoder, som det lagt inn i TPP, er ikke nok til sikre alle områder som kan bli aktuelle å regulere.

 

Vi mener norske posisjoner burde være at myndigheter må ha tilgang på kildekode og algoritmer for å sikre det overnevnte og andre fremtidige hensyn. Innsynet kan gis etter domsavsigelse.

 

Skrevet av Martine Kopstad Floeng (styremedlem) og Anniken Storbakk (koordinator) januar 2019. Sist oppdatert april 2020

 

Kilder:

[1] http://www2.itif.org/2016-financial-data-trade-deals.pdf?mc_cid=0a36b6ab0c&mc_eid=671b585ee6

[2] https://static.ptbl.co/static/attachments/195151/1544705584.pdf?1544705584

[3] https://en.wikipedia.org/wiki/Volkswagen_emissions_scandal

[4] http://europa.eu/rapid/press-release_IP-17-1784_en.htm

[5] https://www.wsj.com/articles/german-bundesbank-high-frequency-trading-can-worsen-flash-crashes-1477306280

[6] https://www.politico.com/tipsheets/morning-trade/2016/02/lew-defends-financial-services-data-carveout-senate-to-vote-on-customs-bill-democrats-weigh-in-on-tpp-212657

[7] https://www.propublica.org/article/machine-bias-risk-assessments-in-criminal-sentencing?utm_source=suggestedarticle&utm_medium=referral&utm_campaign=readnext&utm_content=https%3A%2F%2Fwww.propublica.org%2Farticle%2Fmachine-bias-risk-assessments-in-criminal-sentencing

[8] https://www.independent.co.uk/life-style/gadgets-and-tech/news/googles-algorithm-shows-prestigious-job-ads-to-men-but-not-to-women-10372166.html

 

 

 

Relevante artikler:

 

Kontakt

Handelskampanjen
Postadresse:
Handelskampanjen c/o Utviklingsfondet
Mariboes Gate 8, 0183 Oslo


.(JavaScript must be enabled to view this email address)