Handelskampanjen

Handelskampanjen

Stortinget kan og må redde Amazonas

Kronikk: Vi husker alle hvordan Amazonas sto i brann i fjor sommer. Nå vil Brasils miljøminister utnytte koronakrisen til å brenne enda mer regnskog. Samtidig heller den norske regjeringen bensin på bålet ved å inngå en handelsavtale med Bolsonaro. Avtalen vil binde alle parter til en modell som ikke er bærekraftig.

Publisert i Nationen 3 juli 2020

Denne kronikken er skrevet av: Hege Skarrud, leder i Attac Norge, Helene Bank, fungerende leder For Velferdsstaten, Anniken Storbakk, generalsekretær i Handelskampanjen, Åsa Paaske Gulbrandsen, daglig leder i Latin Amerika-gruppene, Kjersti Hoff, leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Julie Christina Rødje, leder i Spire og Frankie Rød, leder i Ungdom mot EU.

Handelsavtalen Norge og EFTA har med Mercosur-landene Argentina, Brasil, Paraguay og Uruguay var ferdigforhandlet i august. Den gir grønt lys til den høyreradikale regjeringen i Brasil til å fortsette avskogingen i Amazonas. Den bryter også med menneskerettigheter. Avtalens kapittel om bærekraftig utvikling er kun tomme løfter. Dette er regelen og ikke unntaket når Norge går til forhandlingsbordene.

Forhandlerne møtes i disse dager, og en ferdig frihandelsavtale skal legges fram for Stortinget i løpet av året. Stortinget må bruke sin makt for å stoppe avtalen ved å ikke ratifisere den, som nå ser ut til å skje i Nederland, Østerrike og Frankrike.

EU har framforhandlet en lignende avtale med Mercosurblokken, som omsider ble offentliggjort etter press fra sivilsamfunnet. EFTAs avtale med Mercosur vil sannsynligvis være lik. Avtaleteksten er fremdeles ikke offentliggjort, tross innstendig mas fra politikere og sivilsamfunn. Det er i seg selv kritikkverdig, og gjør det aktuelt å sette spørsmålstegn ved avtalens legitimitet. Nok en gang er hemmelighold normen i forhandling om en handelsavtale. Det er et demokratisk problem at de som rammes av avtalen ikke kan delta i debatten om den.

Regjeringen har stolt presentert frihandelsavtalen som et viktig virkemiddel for å fremme bærekraftig utvikling og beskytte arbeidstakerrettigheter. Det skal den gjøre gjennom et eget kapittel om handel og bærekraftig utvikling. “Bærekraftskapittelet” inneholder bestemmelser om at partene skal anerkjenne internasjonale klima- og miljøavtaler, fremme bærekraftig landbruk og respektere menneskerettighetene.

Men bærekraftskapittelet vil ikke bidra til å beskytte mennesker og miljø. Fordi det ikke er bindende i praksis. Som regjeringen selv innrømmer er bærekraftskapittelet unntatt sanksjoner og baserer seg på frivillige miljøvernavtaler som Parisavtalen. Det får med andre ord ingen konsekvenser å ikke overholde krav om miljø, klima og arbeidstakerrettigheter. I stedet vil avtalens mange bestemmelser forplikte myndighetene til å prioritere kommersielle hensyn foran mennesker og miljø. Avtalen vil med andre ord gi negative konsekvenser for en rettferdig og bærekraftig matproduksjon i verden.

Den brasilianske bondeorganisasjonen De jordløses bevegelse (MST), har uttalt at handelsavtalen vil påvirke livet, motvirke matsikkerheten og minske handlingsrommet til småbønder i Brasil. Den brasilianske urfolksorganisasjonen APIB er bekymret for at avtalen vil ytterligere innskrenke urfolks territorier og rettigheter. Dette fordi avtalen vil kunne forplikte partene til å senke standarder ned til minste felles multiplum.

EFTA-Mercosur har som hovedmål å øke handelen mellom blokkene. Det vil føre til økt internasjonal varetransport. CO2-utslipp fra global transport har økt kraftig og fortsetter å øke som følge av vekst i verdenshandelen.

Ifølge regjeringen har Norge gitt Mercosur bedre markedsadgang på produkter som mais, soyamel og storfekjøtt. Disse er nært knyttet til avskoging av regnskogen. Bedre markedsadgang vil på sikt bidra til økt global etterspørselen og produksjonen, og dermed føre til at mer regnskog brennes og hogges for å rydde plass til ny kjøttproduksjon, soya- og maisplantasjer.

Bærekraftskapitler som ikke kan håndheves effektivt endrer ikke noe og vi kan ikke stille vår lit til at det er nok. Snarere gir de falsk legitimitet til avtaler som i sin essens er uforenlige med miljø og bærekraftig utvikling.

Den største økonomien i Mercosur er Brasil. Jair Bolsonaro er en kontroversiell president som har vist manglende respekt for særskilte rettigheter til urfolk, bønder og arbeidere. Hans regjering har på et drøyt år nedlagt miljøinstitutter og åpnet for ytterligere kommersialisering av Amazonas. I løpet av 2019 ble brasiliansk regnskog redusert med 3,444.6841 kvadratkilometer. Å tro at frivillige retningslinjer bremser Bolsonaros rasering av regnskog og hindrer menneskerettighetsbrudd er i beste fall naivt.

Men problemet med Mercosur-avtalen er større enn Bolsonaro. Økt frihandel har negative konsekvenser for mennesker, miljø og matsikkerhet, når konkurranse og kapital prioriteres. Frihandelsavtaler som politiske målsettinger har historisk gått på bekostning av menneskerettigheter og jordas tålegrense, og tjener kun de på toppen. Dette er bare en av mange frihandelsavtaler Norge forhandler om i disse dager.

Det behøver ikke være sånn. Vi skal fortsette å handle. Men vi må ha nye mål og prosesser knyttet til avtalene. Vi trenger en demokratisk og bærekraftig handelspolitikk der miljø og menneskeverd går foran storselskapers interesser. Slik kan vi unngå flere kriser hvor Amazonas står i full fyr. Da må Stortinget si nei til ratifisering av Mercosur-avtalen, og legge til rette for demokratisk behandling av fremtidige avtaler.

Flere nyheter

Kontakt

Handelskampanjen
Postadresse:
Handelskampanjen c/o Utviklingsfondet
Mariboes Gate 8, 0183 Oslo


.(JavaScript must be enabled to view this email address)