Handelskampanjen

Handelskampanjen

Rike land har kjøpt opp COVID-19 vaksinene

WHO ber legemiddelselskapene prioritere deres allianse COVAX for distribusjon av vaksiner

Vaksinealliansen COVAX har sikret kontrakter for å distribuere COVID-19 vaksine til fattige land, og de kan begynne å distribuere disse når vaksinene leveres. Men problemet er at rike land har kjøpt opp majoriteten av forsyningen av flere vaksiner

13 januar 2021.

WHO kaller dette en utfordring og ber de private selskapene om å prioritere distribusjon gjennom COVAX.

Etter vår mening er dette svakt fra WHO sin side. WHO kunne vært mye hardere i sin kritikk av den situasjonen vi nå er i med private legemiddelselskaper som dikterer hvem som får vaksine og ikke.

 

Vaksinering i rike land

42 land driver nå og vaksinerer deler av sin befolkning. 36 av disse er høyinntektsland og 6 er mellominntektsland.

Lav- og de fleste mellominntektsland har ikke fått vaksiner de kan distribuere ut. De rike landene har kjøpt opp størsteparten av forsyningen.

Flere regjeringsoverhoder i lav- og mellominntektsland krevde i mai 2020 at COVID-19 vaksinen må være et offentlig fellesgode som kan masseproduseres og distribueres til alle.

Men dette kravet strider imot patentsystemet som regulerer tilgang på medisin. En medisin som er patentbeskytta kan bare produseres og selges av selskapet som innehar patentretten.

En varsla katastrofe

Dette er en varsla katastrofe. Sør-Afrika, India, Kenya og Eswatini har advart mot at patenter og andre rettigheter hindrer bekjempelse og behandling av COVID-19.

Dette har skjedd mange ganger tidligere. Under HIV pandemien var prisene så høye at flere utviklingsland ikke kunne betale. Det var først etter mye internasjonalt press at kopiprodusenter fikk produsere medisin til en mye billigere penge. Under både H5N1 og H1N1 influensapandemiene kjøpe rike land opp nesten alle vaksinedosene.

Det finnes ingen global løsning som sikrer rettferdig og effektiv tilgang på COVID-19 vaksinen. Vi har ikke mekanismene i patentsystemet for å håndtere en pandemi.

Rike land viser til løsninger som ikke er egna

Når dette ble tatt opp i WTO i oktober i fjor, svarte de rike landene at det ikke var behov å gjøre noe med regelverket på immaterielle rettigheter, og at land kan bruke TRIPS-fleksibiliteter  (å gi tvangslisens til et annet selskap som kan produsere produktet) for å gi tilgang på medisin.

Det å gi bruke tvangslisenser for at andre selskap kan produsere produkter, er en viktig mulighet til ligger i TRIPS regelverket. Men det blir en prosess som er «case by case» og «produkt for produkt» som tar veldig lang tid og som ikke er egna under en pandemi. I tillegg er det svært vanskelig å ta i bruk disse fleksibilitetene. For eksempel at land ikke har lovene på plass for å bruke tvangslisensiering, press fra handelspartnere om å ikke bruke det, eller at det mangler praktisk og institusjonell kapasitet til å bruke fleksibilitetene under pandemien.

Flere rike land (deriblant Norge) har også gjort det slik at de ikke kan importere medisin som er produsert under tvangslisens i et annet land (så tvangslisens kan bare brukes hvis en har nasjonal produksjonskapasitet, TRIPS artikkel 31bis).

Frivillige lisenser blir fremma som en løsning på medisintilgangen, av blant annet land som Norge. Frivillige lisensavtaler betyr at patentinnehaver overfører kunnskap og retten til å bruke patentet under en lisens. Det betyr at et annet selskap kan produsere medisinen. Flere utviklingsland mener frivillige lisenser ikke fungerer under en pandemi. Som et eksempel brukes Gilead som mottok offentlig finansiering på over 70 millioner USD, men har inngått hemmelige bilaterale avtaler for Remdesivir med noen få kopiselskaper som de har valgt ut. Remdesivir ble også forhåndskjøpt av rike land.

I tilfeller der selskaper har inngått frivillige lisensavtaler er det mangel på gjennomsiktighet i avtalene. Disse initiativene er for produkt for produkt, og er ikke en god og effektiv måte å håndtere tilgang på medisin som haster.

COVAX utfordrer ikke patentsystemet, men er en plattform som gir penger til utvikling av vaksinekandidater og forhandler om prisen på vaksinen når den er utvikla. COVAX har lovet 2 milliarder doser som skal fordeles til utviklings- og utviklede land. Men nå sliter de med å sikre forsyningen siden rike land står først i køen.

 

Utviklingslandene ønsker unntak for patenter

I WTO er det foreslått et unntak for patenter og andre immaterielle rettigheter på COVID-19 medisin og utstyr under pandemien. Forslaget støttes av utviklingslandene, men EU, Norge, USA, Japan, Sveits, Canada, Australia og Brasil går imot.

Unntaket vil bare gjelde under pandemien og vil bety at produsenter kan produsere patentbeskytta COVID-19 utstyr og medisin.

Se her kart over hvilke land som støtter forslaget.

(Land som støtter TRIPS waiveren i grønt)


Argumentene mot forslaget er antakelsen at immaterielle rettigheter ikke hindrer tilgang på medisin, COVAX vil sikre vaksiner og land kan bruke TRIPS fleksibiliteter.

Sør-Afrika og landene som stiller seg bak forslaget i WTO har hele tiden sagt at COVAX ikke er tilstrekkelig. TRIPS fleksibilitetene er for vanskelige å bruke og blant annet EU kritiserer land for å bruke tvangslisensiering.

Det virker som store ord om solidaritet og at alle må få tilgang på vaksinen er bare nettopp det, store ord. Privat rett og kontroll over medisin og kunnskap er tydeligvis mye viktigere enn fattigere lands helse.

Flere nyheter

Kontakt

Handelskampanjen
Postadresse:
Handelskampanjen c/o Utviklingsfondet
Mariboes Gate 8, 0183 Oslo


.(JavaScript must be enabled to view this email address)