Handelskampanjen

Handelskampanjen

Regjeringen vil la selskaper saksøke Norge internasjonalt

Regjeringen ønsker investeringsavtaler der selskaper kan saksøke Norge for milliardbeløp. Sp,SV, MDG er kritiske og ønsker denne mekanismen fjernet. Nå åpner også Ap for at dette er en uønsket praksis.

Saken sto på trykk i Aftenposten 26. Juli 2015

Nå vil regjeringen inngå avtaler som gjør det mulig for multinasjonale selskaper å saksøke Norge for milliardbeløp i internasjonale domstoler. 

14. august er det høringsfrist for Regjeringens forslag om å inngå bilaterale investeringsavtaler (BITs). I høringsbrevet skriver Næringsdepartementet at «det fremgår i Sundvolden-erklæringen at regjeringen vil øke bruken av bilaterale investeringsavtaler der dette er hensiktsmessig.» Den mest kontroversielle delen av disse avtalene er såkalt Investor- stat tvisteløsning (ISDS), som gjør det mulig for multinasjonale selskaper å saksøke Norge i internasjonale domstoler, uten å gå via det norske rettsapparatet.

– Nesten ikke til å tro
Stortingsrepresentant og tidligere leder i Senterpartiet Liv Signe Navarsete tror Regjeringen har lagt høringen til sommeren for å få minst mulig oppmerksomhet om saken.
 – Jeg har vært politiker så lenge at jeg vet at dersom det er en sak du ikke vil ha mye oppmerksomhet om, så sender du den ut på høring i mai og har høringsfrist i august, sier Navarsete til Aftenposten. Hun er overrasket over at det ikke er mer blest om Regjeringens planer.
 – Det er nesten ikke til å tro at denne saken har fått så utrolig lite oppmerksomhet, sier hun. Dersom Norge inngår slike avtaler, vil det kunne flytte beslutninger fra norske domstoler og over til internasjonale tvistedomstoler. Ved å inngå slike avtaler flytter man mye makt fra folkestyret og fra det norske rettsvesenet over til utenlandske jurister. Derfor mener jeg denne saken fortjener en skikkelig diskusjon før man gjør vedtak, sier Navarsete.

Kan hoppe over norsk rett
Den rødgrønne regjeringen hadde også et lignende forslag til høring, men skrotet til slutt planene om å inngå BITs i 2009, etter å ha møtt motbør fra en rekke organisasjoner.
 Axel Nærstad, styremedlem i nettverket Handelskampanjen, mener denne typen avtaler vil skape mest problemer for fattige land.
– Det alvorligste er nok følgene dette vil få for utviklingsland som Norge gjør avtaler med. Det vil gjøre det mulig for selskaper som Statoil og Yara å kunne gå til søksmål mot fattige land som de mener vedtar lover og reguleringer som gjør at de taper penger, sier han. En av de største forskjellene mellom forslaget som ble fremmet av de rødgrønne og det forslaget som fremmes nå, er at det i forslaget den gangen lå et krav om at investor først måtte prøve saken sin i nasjonale domstoler før det kunne fremmes for en internasjonal tvistedomstol. I det nye høringsforslaget har Regjeringen fjernet dette kravet, slik at det vil bli mulig for investor å gå direkte til en internasjonal tvistedomstol.

– Ville trolig ikke hatt røykeloven
Liv Signe Navarsete tror ISDS-ordningen kunne hindret Norge fra å vedta røykeloven dersom vi hadde inngått lignende bilaterale handelsavtaler før loven trådte i kraft i 2004.
 – Jeg er i tvil om røykeloven ville blitt innført om vi hadde hatt slike avtaler den gangen. Vi vet jo at Philip Morris har saksøkt andre stater for lignende forhold. Også Statoil og norsk økonomi ville fått seg et skudd for baugen dersom vi hadde hatt lignende avtaler på plass da vi fant oljen, ettersom vi ikke ville hatt muligheten til å forskjellsbehandle i favør av norsk næringsliv, mener Navarsete.

Tror BITs vil gi økte investeringer

Økonomiprofessor Torfinn Harding ved Norges Handelshøyskole mener bilaterale handelsavtaler vil øke investeringene fra norsk næringsliv i utviklingsland.
 – Det er rimelig å forvente at en avtale mellom Norge og et utviklingsland vil gjøre det mer attraktivt for norske selskaper å investere i det aktuelle landet, sier professoren til Aftenposten.
Harding ønsker ikke å uttale seg om de juridiske aspektene ved bilaterale handelsavtaler, men mener slike avtaler også kan bidra til økte utenlandske investeringer i Norge.
 – For Norge vil jeg tro at en mulig positiv effekt på utenlandske investorer i Norge også er av interesse. Slike investeringer gir typisk mer konkurranse i norske markeder, tilgang til ny teknologi, ideer, produkter og så videre, sier han.

 

Næringsministeren: – Vi har vært åpne

Næringsminister Monica Mæland (H) er svært lite glad for at Navarsete stiller spørsmål ved tidspunktet for høringen om nye investeringsavtaler.
 – Jeg blir veldig forbauset når Navarsete mistenkeliggjør motivene våre. Vi arrangerte et åpent innspillsmøte 3. juni, hvor mange møtte opp. Der var det representanter for næringslivet, NGO-er, diverse organisasjoner og presse til stede. Vi har i alle mulige sammenhenger satt dette på dagsordenen og redegjort for våre hensikter, sier næringsministeren.
 – Jeg skjønner at de rødgrønne drev et spill rundt slike høringer. Det var en flertallsregjering som overlot lite til andre aktører, sier hun videre.

Utfordrende sider
Monica Mæland mener de nye avtalene vil bidra til økt handel og sysselsetting, og at dette vil være positivt for både stater og selskaper.
 – Men det er sider ved avtalen som er utfordrende og som avstedkommer dilemmaer. Det er ingen hemmelighet at det er utfordrende med en uavhengig, internasjonal voldgiftsdomstol som skal løse tvister mellom investor og stat, sier hun.

Kun erstatning
 – Men disse ordningene handler ikke om at noe lands vedtak kan settes til side, det handler om hvorvidt selskapene kan tilkjennes erstatning.
 – Hva tenker du om noen av de sakene som er kommet frem, for eksempel at Canada er blitt saksøkt for å innføre strengere miljølovgivning?
 – Nå er ikke disse sakene avgjort ennå, og 55 prosent av dem som saksøker i disse domstolene, får ikke medhold, viser undersøkelser. Men land har en legitim rett til å regulere på områder knyttet til blant annet helse, miljø og sikkerhet, sier hun og legger til at det finnes unntaksbestemmelser knyttet til disse områdene, samt til reguleringer som knyttes til finansielle og kulturelle hensyn, menneskerettigheter og samfunnsansvar. Næringsministeren sier Regjeringen prøver å jobbe for at denne typen scenarioer ikke vil skje med Norge, men kan ikke utelukke lignende søksmål.

 

Av Kenneth Lia Solberg
kenneth.lia.solberg@aftenposten.no

Flere nyheter

Kontakt

Handelskampanjen
Postadresse:
Handelskampanjen c/o Utviklingsfondet
Mariboes Gate 8, 0183 Oslo


.(JavaScript must be enabled to view this email address)