Handelskampanjen

Handelskampanjen

Opp med døra, Brende!

Regjeringen forsikrer oss om at TISA forhandlingene er harmløse, men har ikke forstått kritikken, skriver Helene Bank, spesialrådgiver i For Velferdsstaten 

Kronikken sto på trykk i Klassekampen 2 desember 2014

Vi har tilgang til en del åpen og ikke minst lekket informasjon om de pågående Tjenesteforhandlingene (Trade in services agreement, TISA). Femti land, som kaller seg tjenestekameratene, deltar i disse og Norge er også med. Avtalen vil komme til å øve et betydelig press for konkurranseutsetting og privatisering, og forby nye markedshindrende reguleringer innen offentlig sektor. Dersom avtalen blir en realitet, har vi også all grunn til å tro at kommersielle storselskap får enda mer makt over vårt demokrati og våre offentlige tjenester.
 
Rådgiver i Unio, Åshild Olaussen, skriver 10. november en kritikk av en kronikk i Klassekampen 30. oktober, der undertegnede er medforfatter. Hun kritiserer spesielt at vi advarer mot effekter av Tisa-avtalen. Statssekretær i Utenriksdepartementet, Morten Høglund (Frp) skriver 12. november med omtrent samme formuleringer. Begge hevder at offentlige tjenester er unntatt forhandlinger. Derfor skal her jeg beskrive mer nøyaktig de mekanismene som vi advarer imot.
 
Lekkede dokument og informasjon fra regjeringen, forteller at avtalen har omtrent samme struktur som tjenesteavtalen i Verdens handelsorganisasjon (WTO) og refererer til denne. Håpet er at den kan bli en del av de multilaterale avreguleringer etter hvert. I WTOs avtale er offentlige tjenester riktig nok unntatt, men offentlige tjenester er meget spesielt definert: «En offentlig tjeneste er en tjeneste som gis av offentlige myndigheter, og som verken leveres på kommersiell basis, eller er i konkurranse med en eller flere tjenesteleverandører» (§1.3.c).
 
Det er ikke mange sektorer i Norge som ikke har en privat fetter på ett eller annet nivå. Kanskje unntatt domstolene, regjering og storting. Uansett hvor mye regjeringen unntar dagens offentlige tjenester, vil andre land og utenlandske tjenesteleverandører og finansselskap kunne bruke denne klausulen. Selv om det ikke har skjedd til nå.
 
Under slagordet «Tennene er en del av kroppen» har Fagforbundet ungdom samlet tusenvis av underskrifter for å få tannhelse til å bli en del av egenandelsordningen i helsevesenet. I åpningstilbudet som regjeringen har levert på våre og komme generasjoners vegne, står det at Norge ikke skal ha noen begrensninger innen tannhelse og medisinske tjenester (Dental and medical services).
 
Med Tisa kan Fagforbundet ungdom risikere at en politisk seier innen tannhelse går rett ut i kommersielle selskap som vil ønske å etablere seg i tettbygde strøk med innbyggere som kan betale for godt betalte ekstratjenester – som vi ser innen skoler, barnehager, helse og omsorg i dag. Norge kan regulere – det vil si betale. Men vi kan ikke velge offentlig egenregi.
 
Unio, som organiserer flere helse og medisinske yrkesgrupper, vet at det finnes ikke per i dag noen teknisk avgrensing av medisinske tjenester. Liberalisering av medisinske tjenester vil måtte gå langt inn i dagens spesialisthelsetjenester.
 
Videre står det på regjeringas tilbud (side 13) at «det er ingen begrensing for utenlandsk bedriftsetablering i Norge (No limitations for commercial presence) for relaterte tjenester, sykepleie, fysioterapeut og para-medisinske tjenester (‘Deliveries and related services, nursing services, physiotherapeutic and para-medical services (CPC 93191)’. Med unntak av kvalifikasjonskrav til arbeidarane.) Regjeringen bør kunne begrunne at en slik forpliktelse til liberalisering ikke kan gjelde fødestuer og sykepleie.
 
Erfaring fra andre sektorer viser også at definisjoner er dynamiske. Kan Unio med hånden på hjertet fortelle Norsk Sykepleierforbund at regjeringen ikke har tilbudt å liberalisere offentlige tjenester innen deres yrkesområde?
 
Tisa skal basere seg på de såkalte «høyeste standarder» for liberalisering som landene har deltatt i. En del av disse standarder er at nasjonale lover som har avregulert en offentlig tjeneste, skal være nivået for framtidige nasjonale lover. For eksempel kan et frislipp av private, kommersielle skoleeiere ikke reverseres. «Ratchet clause» heter det, etter et redskap i mekanikeryrket – en skralle.
 
Den blåblå privatskoleloven som er på trappene, kan bli det minimumsnivået av markedstilgang som investorer har rett på i det nye norske skolemarkedet. Det kan bli ulovlig å gjennomføre endringer av gjeldende privatskolelov, som blant annet Utdanningsforbundet var med å kreve av den rødgrønne regjering i 2006.
 
«Vi skal skvise så mye tannkrem ut av tuben at Ap ikke får puttet det tilbake», sa Linda Hofstad Helleland (H), leder i Samferdselskomiteen om privatisering av togstrekninger (Klassekampen 5. september). Med Tisa kan det bli virkelighet.
 
Mens WTOs tjenesteavtale lot land liste opp de sektorene de ønsket å liberalisere, med eventuelle unntak (positiv listing), vil Tisa gjøre det omvendt. Land vil i utgangspunktet liberalisere alt som ikke er spesifikt unntatt. En slik negativ listing kan medføre at om det er noe som er glemt, noe som framtidige generasjoner vil gjøre om, så vil de per definisjon være liberalisert så lenge et land er med i avtalen. Dette vil også gjelde nye tjenester som ikke finnes i dag,
 
Den nye generasjon frihandels- og investeringsavtaler innskrenker vårt demokratiske handlingsrom mer enn noen tidligere avtaler. Samtidig er avtalene designet slik at de kan virke inn på hverandre. En avtale mellom EU og USA, eller EU og Canada, som inneholder rettigheter for investorer til å saksøke land i private tvisteordninger, kan brukes av andre avtaler der samme parter er med. Dette er handelsjuss som alle nye handelsjurister lærer å utnytte. Politikk skal ikke få hindre profitt, heller ikke framtidig profitt.
 
Åshild Olaussen og Unio og statssekretær Høglund fra Frp mener at vi ikke skal drive skremselspropaganda. Jeg er helt enig. Men vi kan ikke vise regjering og departement så mye tillit at vi lar dem tåkelegge reell kritikk basert på årelange erfaringer og kunnskaper med slike internasjonale forhandlinger og avtaler. Vi bør ta debatten for kommende generasjoners skyld. Det er deres demokrati vi kjemper for i dag.
 
 
Helene Bank
Spesialrådgiver i For velferdsstaten og i koordineringsgruppa i Handelskampanjen
 
 
Flere nyheter

Kontakt

Handelskampanjen
Postadresse:
Handelskampanjen c/o Utviklingsfondet
Mariboes Gate 8, 0183 Oslo


.(JavaScript must be enabled to view this email address)