Handelskampanjen

Handelskampanjen

Gammel kampanje om igjen: Nyt Afrika

Har du sett bildet før? Det stammer fra postkortkampanjen "Godt Afrikansk" som Kirkens Nødhjelp arrangerte i 2005. Nok en gang har debatten om avveiingen mellom norsk landbruk og afrikansk utvikling blomstret opp. Står norsk landbrukspolitikk i motsetning til utvikling i fattige land? Vil det hjelpe fattige bønder i Afrika at vi fjerner våre tollmurer?

Nyt Afrika-kampanjen fått mye oppmerksomhet i bistand-, solidaritets- og bondebevegelsen. En debatt som har gått i mange år har blomstret opp, med Kirkens Nødhjelp og Høyre som hovedaktører på den ene siden og medlemsorganisasjonene i Handelskampanjen som kritisk røst på den andre siden. Det er ingen ny diskusjon, og Kirkens Nødhjelp har kjørt tilsvarende kampanjer tidligere uten hell, blant annet den identiske kampanjen "Godt Afrikansk". Det er prisverdig at de ønsker å endre rike lands politikk til det de mener er det beste for fattige i utviklingsland. Handelskampanjen er bare uenig i hvilke politikkområder som må endres. Kirkens Nødhjelp var tidlig i høst ute med å hevde at norske landbrukssubsidier var skadelige for bønder i fattige land, noe FAO kunne avkrefte. I forkant av kampanjelanseringen var Norges Bondelag ute og stilte spørsmålstegn ved behovet for kampanjen og argumentasjonen ført av Nyt Afrika-alliansen, og gjorde det klart at det er mulig å nyte både Afrika og Norge.

Maktanalyse

Samme dag som Nyt Afrika-alliansen arrangerte seminaret ”Kan Afrika bli verdens matfat?” var Spire ved Mari Gjengedal og Harald Sakarias Hansen med kommentaren ”Snyt Afrika” i Klassekampen. Selve hensikten med kampanjen er prisverdig og bra, skrev Spire men mente at argumentene Nyt Afrika presenterer er for unyanserte og mangler maktanalyse. Det viktige spørsmålet er ikke om Afrika kan, men om det bør bli verdens matfat, konstaterte Spire. Et viktig poeng i kronikken var at:

Den internasjonale bondebevegelsen Via Campesina er, med rette, kritiske til eksportrettet jordbruk. Ikke fordi det nødvendigvis er feil å eksportere, men fordi det finnes få eksempler på at eksportrettet jordbruk gagner småbønder. Derimot finnes det utallige eksempler på eksportrettet jordbruk som ødelegger for småbønder.

I tillegg savnet Spire problematisering av utenlandske investeringer og landran i Nyt Afrika-kampanjen.

Nyt Afrika-alliansen svarte at de nok ikke er så uenige med Spire, uten å ta tak i den strukturelle analysen Spire kom med. Derimot antydet de at Spires synspunkt var med på å snyte småbønder for inntekter, og opprettholdt eksempelet om at vi produserer nok mat til verdens befolkning og at en brøkdel av kenyanske bønder ønsker markedstilgang.

Økt eksportjordbruk fra Afrika kan komme afrikanske småbønder til gode. Det er ikke bare er agrobusiness og korrupte ledere som ønsker tilgang til markeder for afrikanske landbruksprodukter. I hvilken grad veksten kommer fattige til gode avhenger selvfølgelig av hvordan landbruket er organisert i hvert enkelt land (Ingrid Aas Borge, leder i Changemaker, Arild Hermstad, leder i Framtiden i våre hender og Magnus Flacké, daglig leder i Fellesrådet for Afrika).

Miljø

Nyt Afrika har gjort et poeng ut av at afrikanskprodusert mat ikke nødvendigvis har større klimagassutslipp enn norskprodusert, noe Handelskampanjen ikke er uenig med. Spørsmålet er om afrikansk mat alltid er mest miljøvennlig, noe Aksel Nærstad i Utviklingsfondet senere tilbakeviste i et intervju med Nationen.

Spire var ikke fornøyd med svaret fra Nyt Afrika-alliansen, og valgte å følge opp med en rekke spørsmål, i tillegg til å forsøke å forklare Nyt Afrika hva matsuverenitet innebærer.

20. september var Knut Harald Ulland og Andrew Kroglund fra Utviklingsfondet på trykk i Nationen med kronikken Nyt Afrika og Norge!, for å klargjøre hvorfor dette ikke er motsetniner. Kaare Bilden i Kirkens Nødhjelp gikk senere ut i Dagsavisen for å takke Spire og Utviklingsfondet for innspill, i tillegg til å opprettholde de samme påstandene. Andrew Kroglund fra Utviklingsfondet og Harald Sakarias Hansen fra Spire gikk på med svar i Nationen, som også finnes på nett hos Dagsavisen.

Liberalister

I slutten av november 2012 spisset debatten seg til ved Heidi Lundeberg, leder av Handelskampanjen, sitt innlegg på nettsidene til Manifest Tidsskrift, som også ble gjengitt i Aftenposten og Nationen. Her konkluderte hun med at:

Nyt Afrika-kampanjen er banal og naiv. Kirkens Nødhjelp er nyttige idiotar og slår eit slag for storkapitalen.

Og nølte ikke med å påklistre Nyt Afrika-alliansen merkelapper som liberalister og kolonialister:

Matvarene frå utviklingsland kjem i hovudsak frå plantasjedrift, ei produksjonsform som har vidareført koloniale forhold mellom enkelte store jordeigarar og jordlause arbeidarar. Transnasjonale storselskap dominerar varehandelen mellom land og regionar, og det føregår ei sterk konserndanning der storselskapa kjøper opp stadig fleire ledd i matvarekjeda – frå produksjon til butikk.

…Sidan det er agroindustrien og dei store transnasjonale selskapa som dominerar det eksportretta jordbruket, så øydelegg den eksportretta jordbruksmodellen ofte grunnlaget for småbønder.

…Sidan kolonitida har dei sørlege landa produsert jordbruksvarer og bytt desse mot vidareforedla varer frå rike land i Nord. Pengeverdien av varene aukar med graden av vidareforedling og derfor er dette ein veldig uheldig byttehandel for utviklingslanda.

Utan produksjonsstøtte har ikkje norsk landbruk sjans til å konkurrere med høgt subsidiert europeisk landbruk som i stor grad baserar seg på lågt lønna illegal arbeidskraft. Grunna manglande kontekstforståing og manglande maktanalyse vil Nyt Afrika fyrst og fremst resultere i meir matimport frå EU.

Bondelaget var raskt ute og støttet innlegget fra Heidi.

Er det vi ønsker for annen råvareeksport? Sett fra bondens ståsted er Nyt Afrika-kampanjen med blant annet Kirkens Nødhjelp en usolidarisk kampanje hvor fakta blir ofret til fordel for en debatt som gir norske bønder dårlig samvittighet for å produsere mat og som setter de virkelige store utfordringer i skyggen.

…Norges bondelag støtter ikke underbetalt jobb på annen manns jord selv om det kan gi arbeid.

Nyt Afrika svarte at det er nettopp de som vil gi utviklingsland en større verktøykasse og handlingsrom ved handelsliberalisering, mens Handelskampanjen vil hindre disse ved å opprettholde den eksisterende tollbeskyttelsen og de eksisterende subsidiene som holder liv i landbruket i Norge i dag. Nyt Afrika bekreftet på mange måter at deres politikk tilsvarer Fremskrittspartiets utviklingspolitikk, selv om Nyt Afrika har en assosieringsvegring politisk.

Helene Bank i Handelskampanjen ber på aftenposten.no liberalistene i Nyt Afrika-alliansen skjønne at den ideelle verden og det ideelle marked ikke eksisterer og avslutter med et sitat fra sir Mathew Decker skrev i 1744 om Storbritannias reduserte utenrikshandel:   

Hvordan få koloniene til å tenke på noe annet enn å etablere bearbeidingsindustri? Gi dem frihandel for landbruksvarer! For folk i plantasjene, som fristes med frie markeder for deres varer i hele Europa blir fristet med et fritt marked for sine vekster over hele Europa, vil alle sette i gang med å svare på den svære etterspørselen i det omfattende frie markedet, og deres tanker være fjernt fra industriproduksjon, det eneste område der deres interesser kan kollidere med våre.

Avslutningvis ber Helene Bank organisasjonene være med på kampanjer der norsk politikk virkelig og direkte ødelegger for Afrikanske land – det gjelder oljeinteresser, vannkraftinteresser, kapitalinteresser, oppdretts- og fiskeriinteresser.

Flere nyheter

Kontakt

Handelskampanjen
Postadresse:
Handelskampanjen c/o Utviklingsfondet
Mariboes Gate 8, 0183 Oslo


.(JavaScript must be enabled to view this email address)