Handelskampanjen

Handelskampanjen

Debatt: I utakt med egen befolkning

Faksimile fra Trønder-Avisa

Akkurat nå er vi i en situasjon der de som kan produsere vaksiner og annet nødvendig utstyr ikke får lov til det, samtidig som viruset fortsatt spres og muterer, skriver Caroline Herlofson, styreleder i Handelskampanjen.

Av: Caroline Herfolson, styreleder i Handelskampanjen
Publisiert i Trønder-Avisa 17. juni 2021

Oppslutningen om et midlertidig patentunntak på koronavaksine og teknologi er størst i Trøndelag, av de spurte støtter 78 prosent unntaket mot 67 prosent på landsbasis. Det viser en meningsmåling gjennomført av Norsk Folkehjelp og Røde Kors. Her er Trønder-Avisa i utakt med egen befolkning.

På lederplass skriver Trønder-Avisa at vaksinepatentene på koronavaksiner ikke bør frigis, til tross for at WHO, Leger uten grenser og et bredt sivilsamfunn støtter unntaket. Argumentene mot et midlertidig patentunntak er skremmende like de legemiddelindustrien selv bruker.

Dette er den samme industrien som har betydelige egeninteresser i at produksjonen av vaksiner er konsentrert på et fåtall selskaper og at patentene ikke røres. Ingen andre enn de er tjent med et vaksinemonopol. At vi finner lederne av legemiddelselskapene blant årets ferskeste milliardærer er ingen tilfeldighet.

Vaksinepatentene bør frigis

Akkurat nå er vi i en situasjon der de som kan produsere vaksiner og annet nødvendig utstyr ikke får lov til det, samtidig som viruset fortsatt spres og muterer. Handelskampanjen deler bekymringen for at mutasjoner er motstandsdyktige mot de vaksinene vi har i dag. Dette bidrar til å unødvendig forlenge pandemien og legge ytterligere press på hardt rammede samfunn. Et midlertidig patentunntak for COVID-19 vaksiner er helt avgjørende for å bekjempe pandemien, og ifølge WHO står opptil 50 selskaper klare til å produsere så snart patentene frigis.

Mekanismene for å sikre omfordeling gjennom Covax er ikke gode nok. Til tross for velmente bidrag klarer ikke Covax å skaffe nok vaksiner. Årsaken? Kjøpesterke land har kuppet markedet for vaksiner, og det produseres ikke nok. Siden Covax må forholde seg til markedet og legemiddelselskapenes monopolmakt gjør Covax lite for å utfordre det grunnleggende problemet med skjev vaksinefordeling, i stedet bidrar det til å opprettholde systemet som har gitt oss skjevfordelingen.

Unyansert og mangelfull

Trønder-Avisa tegner et bilde av land i det globale Sør som hjelpeløse og avhengige av rike lands delevilje for å håndtere pandemien. Utspill som at vi risikerer at «mindre dyktige produsenter» legger beslag på råvarer og får produsere vaksine med et patentunntak underbygger dette. Her overser redaktøren at mye av dagens produksjon av legemidler, vaksiner og dets komponenter kommer fra mange av de produsentene som nå står klare til å produsere vaksinen. Dessuten er det internasjonale krav til produksjon og kvalitet før vaksiner godkjennes. Kompetanse og produksjonskapasitet eksisterer, det er retten til å produsere det skorter på.

For at disse produsentene kan sette i gang, trengs teknologioverføring, der kunnskapen om hvordan en spesifikk vaksine lages fra start til slutt læres bort til aktuelle produsenter. Dette kan for eksempel koordineres av WHO. Det er ikke en ny type vaksine som vil produseres, men en kopi som tilfredsstiller alle kvalitetskrav. At vi risikerer å få mindre effektive vaksiner, er også en feil oppfatning av hva et patentunntak betyr. Patentinnehaveren beholder fortsatt rettighetene, men tillater et midlertidig unntak.

Offentlighetens økonomiske bidrag overses glatt

Argumentet om innovasjon og risiko for legemiddelselskapene overser glatt det skyhøye bidraget det offentlige har gitt til forskning og utvikling av vaksinen, for ikke å glemme den tungt offentlige finansierte forskningen som ligger i grunn. Faktisk krevde legemiddelindustrien at det offentlige bidro for at firmaene i det hele tatt ville delta og dessuten garantere kjøp av ferdig vaksine.

For eksempel er AstraZeneca-vaksinen forsket frem av Oxford Universitet i England, som inngikk en avtale med AstraZeneca om produksjon. BioNTech mottok 375 millioner Euro til forskning, som senere inngikk samarbeid med Pfizer for produksjon. Også det amerikanske selskapet Moderna mottok hele 2 milliarder USD direkte fra det offentlige, samt støtte knyttet til logistikk og tilgang på råvarer.

Dette viser at utviklingen av vaksinene er et resultat av samarbeid mellom universiteter, det offentlige og det private. Risikoen for industrien er med andre ord minimert gjennom betydelige økonomiske bidrag og kjøpsavtaler. Likevel har produsentene av den endelige vaksinen patentert sluttproduktet, og sitter igjen med all fortjenesten.

Utviklingen av koronavaksinen er et klokkeklart eksempel på sosialisering av kostnadene og privatisering av profitten. Det er et viktig prinsipp at i de tilfeller menneskeheten gjør avgjørende vitenskapelige fremskritt, må disse fremskrittene tjene det globale fellesskapet. Akkurat nå handler dette om å få hele verden raskest mulig beskyttet mot koronaviruset.

Et midlertidig patentunntak for Covid-19 produkter er fullt mulig innenfor dagens regelverk (TRIPS) og er ment å brukes i kriser – som en global pandemi. Det eneste som bidrar til å forkludre vaksinasjonsinnsatsen er rike lands blokkering av forslaget om et midlertidig patentunntak så lenge pandemien varer.

Flere nyheter

Kontakt

Handelskampanjen
Postadresse:
Handelskampanjen c/o Utviklingsfondet
Mariboes Gate 8, 0183 Oslo


.(JavaScript must be enabled to view this email address)