Handelskampanjen

Handelskampanjen

Offentlige anskaffelser

Offentlige anskaffelser kan brukes til å styrke lokalt næringsliv og arbeidsplasser. Norge har imidlertid gjennom WTO og EØS bundet seg til et felles regelverk for offentlig innkjøp som sørger for åpen internasjonal konkurranse om leveranser til det offentlige.

Handelsavtaler og offentlige anskaffelser

Offentlige anskaffelser viser til innkjøp av varer og tjenester som det offentlige gjør på alle nivå. Det kan være innkjøp av datamaskiner til kommunehuset eller vaktmestertjenester til skoler. Mange land, Norge inkludert, har brukt slike offentlige innkjøp til å nå samfunnsmessige mål. Kommunen kan for eksempel velge å kjøpe kontorrekvisita gjennom den lokale bokhandel for å styrke lokalt næringsliv og arbeidsplasser, eller få lokale entreprenører til å bygge skole eller kulturhus. Slikt kan bidra til sysselsetting og etablering av nye bedrifter. Offentlige anskaffelser har altså vært brukt som utviklingspolitiske verktøy for å skape etterspørsel etter lokal produksjon.

Liberalisering av offentlig anskaffelser innebærer at utenlandske tilbydere kan konkurrere på lik linje med lokale leverandører. Lokale produsenter kan dermed bli utkonkurrert av multinasjonale selskaper, særlig i utviklingsland der industrien ikke er konkurransedyktig internasjonalt. Industriland har lenge ønsket å få offentlig innkjøp inn i WTO-regelverket. Offentlig innkjøp var et av de fire temaene som ble tatt opp på ministerkonferansen i Singapore i 1996 (sammen med konkurransepolitikk, investeringer og handelstilrettelegging). Med unntak av handelstilrettelegging har alle disse temaene strandet, hovedsakelig grunnet motstand fra utviklingsland. Utviklingsland avviste forhandlinger om offentlige anskaffelser på ministermøtene i 1996, 2001 og 2003.

I mangel av en multilateral avtale har det blitt etablert en plurilateral avtale innenfor WTO-rammeverket. Et mindretall av WTO-medlemmene er med, men flere land har mulighet til å slutte seg til avtalen. Offentlig anskaffelser finnes imidlertid også som en del av bilaterale og regionale handelsavtaler. Resultatet av slike bestemmelser er at fattige land mister mulighetene til å bruke offentlige innkjøp til å prioritere lokale bedrifter slik som blant annet Norge har gjort opp gjennom tidene.

Plurilateral avtale om offentlige anskaffelser (GPA)

I mangelen av en multilateral avtale, ble en plurilateral avtale om offentlige anskaffelser på plass i 1994 (Agreement on Government Procurement). Nye forhandlinger begynte i 1996, og avtalen ble revidert i 2012. Den reviderte avtalen tredde i kraft i 2014.  Den nye avtalen slår fast at partene skal begynne videre forhandlinger for økt rekkevidde og reduksjon og eliminering av diskriminerende tiltak. Avtalen er dermed en drivkraft for stadig økt liberalisering og kommersialisering av offentlige innkjøp.

Avtalen inkluderer 15 parter (inkludert EU) som består av 43 WTO-medlemmer. Partene er alle industriland. 28 andre WTO-medlemmer har status som observatører, og 10 av disse medlemmene forhandler om tilslutning. Hovedmålet med avtalen er større grad av konkurranse om offentlige anskaffelser ved at lovgivning og praksis i medlemslandene baseres på prinsippene om nasjonal behandling og ikke-diskriminering. Dette betyr at landene ikke kan bruke offentlig anskaffelser for å fremme lokalt næringsliv og sysselsetting, med mindre den spesifikke sektoren er unntatt avtalen. Målet med de kontinuerlige forhandlingene er at ingen sektorer skal være unntatt full liberalisering i fremtiden.

Norge har allerede et meget åpent innkjøpsregime gjennom EØS-avtalen. GPA-avtalen innebærer i praksis at leverandører fra flere land utenfor EØS har adgang til norske offentlig anskaffelser på lik linje med leverandører fra EØS. GPA gir leverandører klageadgang i de medlemslandene som er omfattet av avtalen og sikrer partene rett til å bringe eventuelle saker inn for WTOs tvisteløsningsmekanisme. Les om avtalen på regjeringens nettsider.

EØS

Norge har gjennom EØS-avtalen innført felles regelverk for offentlige anskaffelser. Regelverket innebærer at det over visse terskelverdier skal være åpen, internasjonale konkurranse om leveranser til det offentlige. Terskelverdiene for hvilke innkjøp som skal ut på anbud er 1,7 millioner kroner for varer og tjenester, og 42 millioner kroner for bygge- og anleggskontrakter. I februar 2014 kom et nytt EU-direktiv som pålegger at anbudsreglene nå også skal gjelde for blant annet helse-, sosial-, utdanning- og kultursektorene. Det norske unntaket om å reservere konkurranse om helse- og omsorgstjenester for ideelle organisasjoner kan ikke lenger videreføres når kontraktsummen er over 6 millioner kroner. Dette rammer særlig organisasjoner innenfor rusomsorg, barnevern og psykisk helse. Fristen for gjennomføring av direktivet er april 2016, og selv om flere av regjeringspartiene syntes direktivet er uheldig, er det lite som tyder på at Norge kommer til å legge ned veto.

EFTA

Alle frihandelsavtalene Norge inngår gjennom EFTA inneholder bestemmelser om offentlige anskaffelser. Gjennom disse avtalene kan Norge inngå gjensidig forpliktelser om offentlig anskaffelser med land som ikke er en del av GPA-avtalen. Noen avtaler inneholder kun forpliktelser om videre forhandlinger og felles målsetninger, mens andre avtaler innebærer at partnerlandet må delvis eller helt forplikte seg til GPA-regelverket. Noen av avtalene anerkjenner at land har behov for å bruke offentlig anskaffelser til å støtte lokal industri. EFTAs handelsavtale med gulfstatene åpner opp offentlige anbudskonkurranser i gulfstatene for norske bedrifter. Avtalen gir imidlertid gulfstatene mulighet til å gi nasjonale tilbydere en prisfordel på 10 % i en overgangsperiode på 10 år. Avtalen anerkjenner at enkelte av gulflandene har behov for å bruke offentlige anskaffelser for å bidra til industriell utvikling og diversifisering av økonomien.

 

Skrevet av Eivind Breidlid, tidligere koordinator i Handelskampanjen

(Oppdatert: 11.8.2014)
 

Kontakt

Handelskampanjen
Postadresse:
Handelskampanjen c/o Utviklingsfondet
Mariboes Gate 8, 0183 Oslo


.(JavaScript must be enabled to view this email address)