Generalavtalen om handel med tjenester ("General Agreement on Trade in Services",GATS) er en forholdsvis ny avtale. Den ble forhandlet fram under det som kalles Uruguay-runden, som utvidet den da 46-årige GATT-avtalen til Verdens handelsorganisasjon (WTO) i 1994. Den er forskjellig fra andre WTO- avtaler ved at den har begrensete forpliktelser for alle land, der hvert land selv kan velge hvilke tjenestesektorer de vil liberalisere. Dette blir ofte betegnet som en utviklingsprofil ved GATS avtalen.

NAMA står for Non-Agricultural Market Access og er den delen av avtaleverket i Verdens Handelsorganisasjon (WTO) som omhandler handel med alle varer som ikke berøres av WTOs landbruksavtale. For å skape et “forutsigbart” handelssystem som skal gi bedre rammebetingelser for utenlandsk investering og eksport, forhandles det om reduksjon av tollsatser på industrivarer. Med hjemmel i Juli-pakken fra Geneve (2002), skal I-land til å begynne med redusere sine tollsatser mer enn U-land, men tanken er på sikt å få total utjevning i tollsatsnivået blant medlemslandene for å få en så fri verdenshandel som mulig.

Dagens jordbruksavtale i WTO har sin basis i Uruguay-runden som ble framforhandlet i regi av GATT (General Agreement on Tariffs and Trade) fra 1986 til 1994.

TRIPS-avtalen (The Agreement on Trade Related Aspects of Intellectual Property Rights) eller avtalen om immaterielle rettigheter, kom med i de siste forhandlingsrundene da WTO ble fremforhandlet i 1994. TRIPS-avtalen medfører at medlemslandene må gi patent både på fremstillingsprosess og produkt for medisiner, næringsmidler og genetiske ressurser. Gjennom TRIPS kan legemiddelselskaper ta internasjonalt patent på en medisin i en periode på 20 år. Patentinnehaver bestemmer selv pris og importør på sine produkter i hvert enkelt medlemsland. I mangel av konkurranse presses prisene opp uavhengig av kjøpekraft.

Etter flere tiår med feilslåtte WTO-forhandlinger blir bilaterale og regionale handelsavtaler en stadig viktigere del av det globale handelsregelverket. For utviklingslandenes del medfører det at tema de før har gått i mot i WTO-regi i stedet kommer inn bakveien når industrialiserte land forhandler om markedsadgang og frihandel.

I løpet av 1990-tallet har det vært en sterk vekst i såkalte bilaterale investeringsavtaler (BITS) som har gitt private investorer utvidede muligheter til å saksøke stater for tapte inntekter. Handelskampanjen er bekymret for innskrenkingen av politisk handlingsrom som dette medfører.