I 2009 tok den sørafrikanske regjeringen selv initiativ til å evaluere sine bilaterale investeringsavtaler (BITs). Departementet for handel og industri satte ned en arbeidsgruppe som skulle evaluere landets framgangsmåte når det gjaldt promotering og beskyttelse av utenlandske investeringer for å sikre at de er i harmoni med sosiale og økonomiske målsettinger. En slik evaluering av investeringsavtaler bør også den norske regjering ta initiativ til i forkant av forhandlinger om handelsavtaler. Etter massiv etterspørsel fra det norske sivilsamfunnet, er det på tide at den norske regjeringen følger Sør-Afrikas eksempel.

Manglende konsekvensanalyser av avtaler
Da Nærings- og Handelsdepartementet la fram et forslag til en modell for investeringsavtaler i 2008 protesterte flere norske og internasjonale organisasjoner mot modellen og satte krav om at det skulle utarbeides konsekvensanalyser. Handelskampanjen skrev i sin høringsuttalelse at det burde ha vært foretatt en konsekvensanalyse av forslaget til modellen for investeringsavtaler; både for andre land, spesielt utviklingsland, og for Norge. Det er avgjørende å vite hvilke økonomiske, sosiale og kulturelle konsekvenser en investeringsavtale har for både vertsland og investorer i forkant av forhandlinger om en handelsavtale. Det er imidlertid ingen vurderinger av konsekvensene i Norge og heller ingen analyse av konsekvensene for utviklingsland av en slik investeringsavtale.

I WTO har forslag om å forhandle fram en investeringsavtale blitt avvist gang på gang, først og fremst på grunn av massiv motstand fra utviklingsland. Det er derfor spesielt overraskende at det ikke foreligger noen vurdering verken av konsekvensene av slike avtaler eller noen begrunnelse for hvorfor forslaget om investeringsavtaler for Norge ble lagt fram i 2008.

Bekymringer fra arbeidsgruppen og sivilsamfunnet
Arbeidsgruppen fra Sør Afrika inntar i dokumentet en kritisk holdning til landets bilaterale investeringsavtaler og etterlyser klare regler og retningslinjer for investeringer inn og ut av landet. Arbeidsgruppen konkluderte med at den sørafrikanske regjeringen har vist en mangel på forståelse når det gjelder avtalenes virkelige natur og de reelle konsekvenser av BITs, og mener at forhandlingene ikke har vært ledet av en felles tilnærming eller strategisk planlegging.

Evalueringen viser tydelig de samme bekymringene som sivilsamfunnet tidligere har pekt på; at investeringsavtaler fører til innskrenking av det politiske handlingsrommet for vertsstaten, at eksisterende bilaterale investeringsavtaler er basert på en modell som fokuserer på interesser hos investorer fra industrilandene og at de pålegger ødeleggende og bindene investeringsregler med omfattende konsekvenser for bærekraftig utvikling. I tillegg vil utviklingslandene blant annet bli fratatt mulighetene til å prioritere lokale og nasjonale selskaper samt muligheten til å prioritere investeringer fra bestemte land, for eksempel andre utviklingsland eller land i samme region. Som Handelskampanjen skrev i sin høringsuttalelse; Modellen for investeringsavtaler vil begrense myndighetenes muligheter til å styre den politisk og økonomiske utviklingen i framtiden, og til blant annet å innføre strengere miljølovgivning, begrensninger i kapitalflyt og prioritering av lokal og nasjonale selskaper framfor utenlandske.

Selskaper versus stater
Arbeidsgruppen som utarbeidet den sørafrikanske evalueringen mener blant annet at investorenes tvisteløsningsmekanisme er spesielt problematisk. Tvisteløsningen tillater internasjonale investorer å ta tvister direkte opp til internasjonale instanser – uten å gå via det nasjonale juridiske systemet (og dermed unngår alle sikkerhetsnett som er opprettet for å beskytte viktige offentlige tjenester). Noen investorer bruker bilaterale investeringsavtaler til å forbedre internasjonale investorers rettigheter på ulike sensitive områder, som vann og kloakk, olje og gass utvinning og gruvebevilgninger. Evalueringen identifiserer store advokatfirmaer som bruker investeringsavtaler som verktøy til å utfordre vertsstatens reguleringer av offentlige tjenester. I sin høringsuttalelse skriver Handelskampanjen at et av de mest kontroversielle forslagene til investeringsavtaler er at selskaper skal kunne gå til rettssak mot stater for brudd på avtalene, og at et internasjonalt organ skal dømme i slike saker. Dette betyr at selskaper vil bl.a. kunne gå til sak mot staten for tap av forventet fortjeneste i framtida pga endrede betingelser. I slike saker er det investeringsavtalen som vil være grunnlaget for rettsavgjørelsen og ikke nasjonal lovgivning.

Norge bør følge Sør Afrikas eksempel
I juni 2009 konstaterte den norske regjeringen at den allikevel ikke ville bruke modellen for investeringsavtaler. Den sosiale mobiliseringen, høringsuttalelsene, intensiv lobby og offentlige kampanjer gjorde det vanskelig for regjeringen å fortsette med ratifiseringen av modellavtalen (se artikkel om investeringsavtaler i Norge her). Den har i midlertidig ikke ført til at regjeringen har begynt å utføre uavhengige konsekvensanalyser, som er blitt foreslått utallige ganger i brev og opprop fra sivile organisasjoner i Norge. Efta og Norge har nå forhandlet fram en avtale med Ukraina som inneholder kapittel om investeringer. Handelskampanjen håper at Sør Afrikas evaluering av sine investeringsavtaler vil være en pådriver til å få den norske regjeringen til å gjøre det samme.

Les mer om hva investeringsavtaler er her

Les Sør Afrikas evaluering av investeringsavtalene
her