20 norske organisasjoner og forbund har skrevet et åpent brev til Nærings- og handelsminister Trond Giske. Norge har gjennom EFTA forhandlet fram en frihandelsavtale med Colombia. Vi frykter at en slik frihandelsavtale med Colombia vil føre til økte menneskerettighetsbrudd i det konfliktherjede landet. Colombias eksportstrategi går ut på å erstatte småskalajordbruk med plantasjeindustri, olje- og mineralutvinning. Store deler av landarealene blir frigjort til eksportrettet næring ved bruk av tvang og vold. Millioner av mennesker er internt fordrevne i Colombia, og mange av disse har blitt regelrett frastjålet landjorden sin. De tvinges til å forlate eiendommene sine uten å motta noen form for erstatning, og drives inn til slumstrøkene i utkanten av byene der de lever uten tilgang til arbeid, skikkelig bolig, drikkevann eller sanitære forhold.

Organisasjonene berømmer nærings- og handelsministeren for hans kloke og modige standpunkt i forkant av ministermøtet i EFTA i Reykjavik i dag, hvor Giske vil anbefale EFTA å forbedre teksten i frihandelsavtalen med Colombia på grunn av graverende forhold for fagorganiserte og brudd på menneskerettigheter. Colombia er et av de landene i verden der det er farligst å være fagorganisert, og et krav om etterlevelse av ILOs konvensjoner er helt på sin plass.

Vi er imidlertid svært bekymret over den rødgrønne regjeringens påstand om at det ikke vil bli en forverring i arbeidsbetingelser og levekår for Colombias befolkning som følge av en frihandelsavtale. Vi lurer på hvordan det er mulig for regjeringen å vite dette, all den tid regjeringen ikke har gjennomført en konsekvensanalyse og en høring i forkant av framforhandlingen av frihandelsavtalen.

Fagorganisasjonene og andre interessegrupper i Colombia er sterkt kritiske til inngåelse av frihandelsavtaler nettopp fordi de frykter verre arbeidstaker- og menneskerettighetsforhold i landet. Avtalen sier ingenting om hvordan Norge skal holde norske aktører ansvarlige i utlandet for direkte og indirekte menneskerettighetsbrudd, som vil kunne være følgene av norske investor- og næringsinteresser.

Colombias utviklings- og eksportstrategi er en svært arealkrevende vekststrategi som legger press på matjord, vann, matsikkerhet så vel som regnskog. Man regner med at bare siden 1999 har småbønder over hele landet mistet hele 5,5 millioner hektar landjord (tilsvarer 10,8 prosent av landets totale dyrkbare areal). Det er flere årsaker til dette massive landtyveriet, og ingen av disse årsakene kan frikoples fra utenlandske investor- og handelsinteresser:

Væpnet konflikt: Den over 40 år gamle væpnede konflikten gjør at folk må flykte når de kommer i skuddlinjen. Nasjonale og internasjonale bedrifter har, ofte med assistanse fra lokale og nasjonale myndigheter, vært raskt ute med å etablere virksomhet på de forlatte områdene. Mange av disse områdene befinner seg inne i urfolks og afrocolombianeres lovfestede områder, så vel som i naturreservater.

Narkotika: De to geriljagruppene FARC og ELN, de mange paramilitære gruppene/kriminelle bandene samt rike investorer trenger i stadig større grad landområder for å dyrke koka og produsere kokain, landområder som altfor ofte trues til seg med vold. Kokainen eksporteres til USA i tillegg til Europa og Norge.

Utviklingsstrategi: Myndighetenes utviklings- og eksportstrategi har skapt et eget marked for de mange paramilitære gruppene/kriminelle bandene i landet som får betalt for å true og skremme vekk befolkningen fra eiendommene sine. I kjølvannet av slike utdrivelser, dukker nasjonale og internasjonale investorer opp med gyldige tomtefester, og starter opp sin arealkrevende eksportrettede virksomhet. Mange av disse mottar subsidier fra staten for å tilrettelegge arealene for intensivert bruk.

Det er tette bånd mellom colombianske styresmakter og ledere av paramilitære grupper/kriminelle bander, herunder narkotikahandlere. Dette ble sist bekreftet av FNs spesialrapportør Gabriela Carina Knaul de Albuquerque e Silva i Genève 2. juni i år. Hun slår fast at Colombia har tatt mange tilbakeskritt etter innføringen av sin moderne grunnlov i 1991, og at mye må endres før landet kan sies å ha en fungerende rettsstat. Fenomenet, som viser hvordan staten har blitt erobret av illegale aktører, går under navnet «parapolitikk». Ved utgangen av 2009 var 93 parlamentarikere, 13 senatorer, 12 fylkesmenn, 166 ordførere og 58 kommunestyremedlemmer under politietterforskning for ulovlige bånd til illegale grupper.

Vi som kjenner Colombia og arbeider med de mange millionene av colombianere som til daglig lider under fravær av en fungerende rettsstat, er ikke overbeviste om at en frihandelsavtale mellom EFTA og Colombia vil føre til en positiv utvikling for colombianere flest. Det er dessverre lite som tyder på at den kommende andre runde i presidentvalget kommer til å endre på denne situasjonen. Derfor ber vi Norges nærings- og handelsminister om at det gjennomføres en uavhengig analyse av konsekvensene som handelsavtalen vil få for økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter i Colombia. Prosessen må innebære deltakelse av sivilt samfunn og fagorganisasjoner fra Norge og Colombia. Konsekvensutredningen bør sendes på høring både i Colombia og EFTA-landene. Skulle det vise seg at konsekvensutredningen understøtter våre antakelser og befolkningens tidligere erfaringer, ber vi om at Norge og de øvrige EFTA-landene tar dette til etterretning og revurderer en ratifisering av avtalen.

Norge kan velge å spille en konstruktiv rolle for at rettighetene til sivilbefolkningen i Colombia ikke begrenses av norske næringsinteresser. Vi ønsker Giske lykke til under EFTAs ministermøte i Reykjavik!

Industri og Energi, Norsk Tjenestemannslag, Forum for Utvikling og Miljø, Kirkens Nødhjelp, FOKUS, Senterungdommen, SU, AUF, Handelskampanjen, Caritas, Utviklingsfondet, Attac, For velferdsstaten, Norsk Folkehjelp, SPIRE, Flyktninghjelpen, Naturvernforbundet, Regnskogfondet, Changemaker, Press, Latin-Amerikagruppene, Fivas