Handelskampanjen

”Regjeringen vil legge til grunn at WTO-avtaleverket ikke må ta fra fattige land styringsrett og virkemidler som har vært viktige for å utvikle vårt eget samfunn til et velferdssamfunn.”

Soria Moria regjeringserklæringene 2005-2013

I mange land i sør fremstår Norges oljepolitikk som et sjelden eksempel på at det går an å kombinere utvinning og forvaltning av store råvareforekomster med det å fremme en sosial utvikling som tjener hele landets befolkning. Men hva kjennetegner egentlig den norske olje- og energierfaringen? I hvilken grad dreier det seg om helt spesielle, gunstige historiske betingelser? Finnes det universelle lærdommer om hvordan Norge har brukt og skapt et politisk handlingsrom, som land i sør kan lære av? Er det element i denne politikken som kan være viktige for folk i sør å vite om, i møte med de mange aktører innen blant annet de norske energisektorer, i møte med politiske krav gjennom handelsforhandlinger, lånebetingelser og gjeldsslette?

Selv om prosjektet fokuserer på olje- og energipolitiske virkemidler, nasjonalt eierskap til ressurser, og den sosiale kampen og trepartssamarbeidet i Norge, mener vi at det er element som kan være nyttig innen andre områder for ressursforvaltning og energiproduksjon. Ikke minst er det relevant i lys av at matkrisen, klima- og energikrisen kan føre med seg en global konkurranse om ressurser som kan bidra til energiproduksjon.

Målsetningen med prosjektet ”Norske energierfaringer og dialog om politisk handlingsrom og styringsrett over energiressurser i Sør” er å utforme en historisk faglig fremstilling av fire hovedelement i norsk energipolitikk. Fremstillingen er ment å kunne være til nytte både for lokale aktører og organisasjoner i Sør som er interessert i å forstå, utnytte og eventuelt lære av norske erfaringer med bruk av politisk handlingsrom, fagorganisering og sosial kamp og samarbeidsmetoder.

Målet er å utvikle et faglig grunnlag for kritisk dialog og samarbeid mellom norske utviklings- og solidaritetsarbeidere, fagbevegelse og andre som er aktive i samarbeid med land i Sør, i møte med aktører fra offentlig og privat sektor i utviklingsdebatten i Norge.

Norsk forvaltningspolitikk innen petroleum og energiressurser skal deles inn i fem underkategorier i dette prosjektet:

1. Konsesjonslov og de 10 oljebud
Nasjonal jurisdiksjon over ressurssene (delelinjer), Konsesjonskrav og lovverk, og kampen om oljerenten.
Hvordan regulere? Om Statlige institusjoner som Oljedirektoratet(Petil), SFT, departementenes rolle i oljeadministrasjonen etc. Regulering av utvinningstempo

2. Hjemfallsretten som virkemiddel og historisk bakteppe for norsk strategi innen petroleumssektoren

3. Statlig eierskap, teknologi og makt. Utvikling av nasjonal nøkkelkompetanse. Framvekst av kompetent leverandørindustri og arbeidsplasser i Norge. Etablering av nasjonale oljeselskaper og deres forhold til utenlandske selskaper etc. (fra dominans av utenlandske giganter, til de tre norske Statoil, Hydro og Saga, til et gigantisk privatisert Statoil i kombinasjon med mange små ”mygger”)

4. Konflikt og samarbeid. Det norske trepartssamarbeidet. Kampen om oljerenten. Helse, arbeidsmiljø og sikkerhet. Utviklingen av oljevernberedskapen.

5.Petroleumsavhengighet i møte med de globale klima- og fattigdomsutfordringene. Internasjonaliseringsstrategien og peak oil, Oljefondet (om bruken av oljepenger til utvikling og klimaformål, og debatten om den såkalte hollandske syke, ”det spanske gull”, ”paradox of plenty” etc. )

Forside Om Handelskampanjen Dette mener vi Politisk plattform Medlemmer Eksterne ressurser om handel Tema WTO: Handel med tjenester (GATS) WTO: Handel med industrivarer (NAMA) WTO: Handel med jordbruksvarer (AoA) WTO: Handel med intellektuell eiendom (TRIPS) Regionale/bilaterale handelsavtaler Bilaterale investeringsavtaler (BITS) Arkiv Nyheter Nyhetsbrev Kontakt For presse Kontakt Handelskampanjen Nyhetsbrev:	Norske energierfaringer
	- og dialog om politisk handlingsrom og styringsrett over energiressurser i Sør. I mange land i sør fremstår Norges oljepolitikk som et sjelden eksempel på at det går an å kombinere utvinning og forvaltning av store råvareforekomster med det å fremme en sosial utvikling som tjener hele landets befolkning. Men hva kjennetegner egentlig den norske olje- og energierfaringen? I hvilken grad dreier det seg om helt spesielle, gunstige historiske betingelser?
	”Regjeringen vil legge til grunn at WTO-avtaleverket ikke må ta fra fattige land styringsrett og virkemidler som har vært viktige for å utvikle vårt eget samfunn til et velferdssamfunn.” Soria Moria regjeringserklæringene 2005-2013 I mange land i sør fremstår Norges oljepolitikk som et sjelden eksempel på at det går an å kombinere utvinning og forvaltning av store råvareforekomster med det å fremme en sosial utvikling som tjener hele landets befolkning. Men hva kjennetegner egentlig den norske olje- og energierfaringen? I hvilken grad dreier det seg om helt spesielle, gunstige historiske betingelser? Finnes det universelle lærdommer om hvordan Norge har brukt og skapt et politisk handlingsrom, som land i sør kan lære av? Er det element i denne politikken som kan være viktige for folk i sør å vite om, i møte med de mange aktører innen blant annet de norske energisektorer, i møte med politiske krav gjennom handelsforhandlinger, lånebetingelser og gjeldsslette? Selv om prosjektet fokuserer på olje- og energipolitiske virkemidler, nasjonalt eierskap til ressurser, og den sosiale kampen og trepartssamarbeidet i Norge, mener vi at det er element som kan være nyttig innen andre områder for ressursforvaltning og energiproduksjon. Ikke minst er det relevant i lys av at matkrisen, klima- og energikrisen kan føre med seg en global konkurranse om ressurser som kan bidra til energiproduksjon. Målsetningen med prosjektet ”Norske energierfaringer og dialog om politisk handlingsrom og styringsrett over energiressurser i Sør” er å utforme en historisk faglig fremstilling av fire hovedelement i norsk energipolitikk. Fremstillingen er ment å kunne være til nytte både for lokale aktører og organisasjoner i Sør som er interessert i å forstå, utnytte og eventuelt lære av norske erfaringer med bruk av politisk handlingsrom, fagorganisering og sosial kamp og samarbeidsmetoder. Målet er å utvikle et faglig grunnlag for kritisk dialog og samarbeid mellom norske utviklings- og solidaritetsarbeidere, fagbevegelse og andre som er aktive i samarbeid med land i Sør, i møte med aktører fra offentlig og privat sektor i utviklingsdebatten i Norge. Norsk forvaltningspolitikk innen petroleum og energiressurser skal deles inn i fem underkategorier i dette prosjektet: 1. Konsesjonslov og de 10 oljebud Nasjonal jurisdiksjon over ressurssene (delelinjer), Konsesjonskrav og lovverk, og kampen om oljerenten. Hvordan regulere? Om Statlige institusjoner som Oljedirektoratet(Petil), SFT, departementenes rolle i oljeadministrasjonen etc. Regulering av utvinningstempo 2. Hjemfallsretten som virkemiddel og historisk bakteppe for norsk strategi innen petroleumssektoren 3. Statlig eierskap, teknologi og makt. Utvikling av nasjonal nøkkelkompetanse. Framvekst av kompetent leverandørindustri og arbeidsplasser i Norge. Etablering av nasjonale oljeselskaper og deres forhold til utenlandske selskaper etc. (fra dominans av utenlandske giganter, til de tre norske Statoil, Hydro og Saga, til et gigantisk privatisert Statoil i kombinasjon med mange små ”mygger”) 4. Konflikt og samarbeid. Det norske trepartssamarbeidet. Kampen om oljerenten. Helse, arbeidsmiljø og sikkerhet. Utviklingen av oljevernberedskapen. 5.Petroleumsavhengighet i møte med de globale klima- og fattigdomsutfordringene. Internasjonaliseringsstrategien og peak oil, Oljefondet (om bruken av oljepenger til utvikling og klimaformål, og debatten om den såkalte hollandske syke, ”det spanske gull”, ”paradox of plenty” etc. )