Mangel på åpenhet, offentlig debatt og demokratisk prosess.
Et sentralt, og kanskje det viktigste ankepunktet mot frihandelsforhandlingene er hemmeligholdet rundt dem. Ingen av partenes posisjoner er offentliggjort og de som forventes å bli negativt berørt er ikke blitt konsultert. Indiske fagforeninger, folkebevegelser og sivile samfunnsorganisasjoner krevde i februar 2009 en stopp i de videre EFTA forhandlingene. (les oppropet her)

Økt oppmerksomhet rundt EFTA forhandlingene.
EFTAs frihandelsforhandlinger med India har vært lite i medias søkelys i Norge. Frihandelsavtalene har heller ikke vært en politisk sak i det pågående indiske valget. Dette må forstås i lys av hemmeligholdet rundt avtalene. De forventede konsekvensene av en bindende juridisk traktat, både for indias selvråderett og utsatte sosiale gruppes livsgrunnlag, er svært bekymringsfull. Fra sivilt samfunn i India blir det opplyst om at få politikere vet hva avtalene innebærer eller at de i det hele tatt blir forhandlet. Blant sivile samfunnsorganisasjoner har det foreløpige avbrekket i EU forhandlingene, samt at EFTA-avtalen stiller mange av de samme kravene som EUs avtale, ført til økt oppmerksomhet rundt EFTA-avtalen, også i Europa.

Økt liberalisering av tjenester og investeringer.
Fra mange hold er det knyttet stor bekymring til effektene av økt liberalisering av den indiske finans- og tjenestesektoren. (Les Kavaljit Singh’s rapport: Bør India åpne opp baksektoren?) Samtidig fryktes det at offentlige styringsmekanismer fjernes, gjennom at offentlige innkjøp skal ut på anbud og gjennom strengere patentlovgiving og konkurranselover. (Les Sophie Powell rapport: The wrong direction) Ved å fjerne styringsmekanismer vil de kreftene i India som verdsetter utvikling og sosial rettferdighet miste viktige redskaper. Det er kun en liten gruppe i India som forventes å tjene på en eventuell avtale med EU eller EFTA - i grunn kan en si det samme om de forventede effektene i Norge. I India er det først og fremst en utvidelse av finanstjenester i metropolene, samt økte muligheter til arbeidsinnvandring i Europa, som driver forhandlingene. Fra EFTAs side er det forventet at norsk næringsliv vil bruke avtalen til å øke sine investeringer i energi-, telekommunikasjons og fiskerisektoren. Sveits har lenge hatt interesser for strengere indisk patentlovgivning og har i flere år arbeidet for å trekke billige indiske medisiner ut av verdensmarkedet. Det er sannsynligvis denne posisjonen som har ført til at Norge har trukket seg fra patentforhandlingene. Men, det finnes fortsatt ingen offisielle dokumenter på at Norge faktisk har trukket seg.

Liberalisering av offentlige innkjøp
Offentlige innkjøp utgjør en stor del av den indiske økonomien, anslagsvis 20 % av Indias samlede BNP. Siden forhandlingene så langt har vært lukkede er det umulig å si bestemt, men motstridende interesser på dette punktet kan være en av hovedårsakene til utsettelsen av EUs avtale. Avtalen skulle etter planen vært ferdigforhandlet i 2008. EU står også steilt på at EU og India er likeverdige parter, til tross for at Indias BNP er 6 % av EUs. Årsaken til at spørsmålet om liberalisering av offentlige innkjøp ventes å være sentralt er at både EFTA og EUs frihandelsavtaler ønsker å legge alle indias offentlige innkjøp ut på anbud. Dette ønsker de til tross for at det fratar India en viktig styringsmekanisme, som å gjøre innkjøp hos små og marginaliserte grupper. Samtidig er offentlige innkjøp er en viktig mekanisme i nedgangstider gjennom økte muligheter til å holde liv i den lokale økonomien. På sikt vil også anbudsutsettingen kunne føre til en høyere totalpris og mer utgifter til byråkrati, når alle kontrakter skal deles opp og legges på anbud. En annen rettmessig frykt er at store internasjonale selskaper vil gi kunstig lave bud og på den måten utkonkurrere mindre bedrifter, for på sikt å sikre seg monopol og diktere en høyere pris enn markedspris.

Majoriteten av indere er avhengig av landbruk og fiske
Norske myndigheter har sagt at ingen sektor i utgangspunktet er utelukket fra forhandlingene med India, men at de norske posisjonene i WTO når det gjelder landbruket, også gjelder for bilaterale handelsavtaler. Press på omlegging av indisk landbruk har allerede hatt særdeles destruktive effekter for indiske bønder. En har ikke vist forståelse for at størsteparten av Indias befolkning lever i ekstrem fattigdom. Anslagsvis 77 % lever for under en dollar til dagen, og er derfor avhengige av landbruk for å overleve. Så mange som 183 000 indiske bønder har tatt sitt eget liv i de siste årene, en frihandelsavtale vil etter all sannsynlighet forsterke denne trenden. Forhold som dette belyser viktigheten av at hemmeligholdet rundt avtalenes innhold må opphøre. Indiske småskala fiskere har også en berettiget frykt for at den industrielle europeiske fiskeflåten skal ødelegge deres livsgrunnlag. Det finnes rundt ti millioner småskala kystfiskere i India. Næringen sysselsetter desto flere på land, men de er ikke spurt hvordan de mener en avtale skal se ut.

En rettighetsbasert tilnærming til handel og investeringspolitikk
For alle som setter solidaritet på dagsordenen er det åpenbart at Norge behøver en ny handelspolitikk. Det finnes få humane argumenter for å hevde at konsekvensene EFTA-avtalen vil få for sårbare grupper i India ikke må bli viet oppmerksomhet i forhandlingene. Norges frihandelsavtaler motarbeider statlig styring og dikterer en spesifikk økonomisk modell. Samtidig skjer forhandlingene bak lukkede dører noe som fører til at samfunnet effektivt ekskluderes fra beslutningsprosessen. Politikk som fremmer intensivt industrielt fiske og eksport er direkte skadelig for lokal og nasjonal matsikkerhet. En slik politikk berører derved fundamentale menneskerettigheter, som retten til mat. En kan vanskelig trekke en annen konklusjon enn at avtalene og måten de fremforhandles er på kollisjonskurs med den internasjonale menneskerettighetskonvensjonen, så gjenstår det å se hvor høyt en den norske regjeringen setter menneskerettighetene. Konvensjonene som omhandler menneskers rettigheter har i teorien forrett over samtlige andre statlige forpliktelser, som handels- og investeringsavtaler og Norge har et ansvar til å utforme sin handelspolitikk i tråd med de bindende konvensjonene.

Følg Indias frihandelsforhandlinger her FTA Watch -India , og her Bilaterals.org