Handelskampanjen

Handelskampanjen

Stor interesse for Handelskampanjens debatt om TTIP

I går arrangerte Handelskampanjen i samarbeid med Manifest Analyse og Le Monde Diplomatique debatt om forhandlingene mellom EU og USA, kalt TTIP. Det ble en veldig interessant debatt som viste at det fortsatt er mye engasjement for handelsspørsmål.

Rommet på Kulturhuset var stappfullt da ordstyrer Remi Nilsen fra Le Monde Diplomatique (LMD) innledet til møtet. LMDs siste utgave hadde et særlig fokus på TTIP gjennom flere fyldige artikler. Første taler var Sveinung Røren fra Nærings- og fiskeridepartementet (NFD). Røren tok utgangspunktet i NFDs rapport om TTIPs konsekvenser for Norge som ble lagt fram 4. april. Den sier at avtalen vil påvirke Norge først og fremst gjennom at omfanget er så stort. Handel mellom EU og USA står for halvparten av all verdenshandel og 80 % av norsk eksport går til disse markedene, mens 70 % av norsk import kommer fra EU/USA. I tillegg går avtalen ut på å harmonisere regelverket, noe som vil påvirke Norge gjennom EØS-avtalen. Røren fortalte at forhandlingslederne har lovet at mat- og produkstandarder ikke skal forverres. Røren viste til studier som viser at TTIP ville øke veksten og sysselsettingen i EU/USA, noe som Norge ville tjene på. Samtidig ville avtalen gjøre at norske bedrifter kunne miste sitt fortrinn i EU-markedet, og få dårligere betingelser enn EU-bedrifter i det amerikanske markedet. Dette kan føre til tapt markedsandel til norske bedrifter, og regjeringen var særlig bekymret for fiskeriindustrien som står ovenfor tollbarrierer både i EU og USA. Røren kunne likevel ikke si om regjeringen ønsket en bilateral handelsavtale med USA dersom TTIP blir virkelighet. Regjeringen måtte først se hva avtalen inneholder før de kan analysere mer nøyaktig konsekvensene for norsk næringsliv. Han understreket at regjeringen ikke ville akseptere en lik avtale som EU. Norge har andre interesser enn EU, særlig på landbruk, og en eventuell avtale skal forhandles fram. Det er likevel ikke sannsynlig at en eventuell norsk avtale vil avvike betydelig fra hva EU må akseptere.

Lars Gunnesdal fra Manifest Analyse presenterte deretter kort sin nye rapport om TTIP, «Transatlantisk trøbbel». I presentasjonen fokuserte Gunnesdal på hvordan estimatene for vekst og sysselsetting TTIP skal skape er basert på tvilsom metodikk, og ofte framstilt misvisende. Den mest kjente rapporten som EU kjører fram, baserer seg på urealistiske dereguleringer og tar ikke hensyn til omstillingskostnader. Inntektsveksten som EU lover skal heller ikke skje før i 2027, noe som ikke kommer fram i EUs presentasjoner av avtalen. Andre forskningsinstitutter har kommet fram til at den reelle veksten TTIP vil skape nærmest er null. TTIP vil imidlertid føre til en omfordeling fra arbeidere til næringslivsledere. Framstillingen av veksten TTIP skal skape er en nøye planlagt PR-strategi fra EU for å skape støtte i befolkningen, der de fremhever det positive og neglisjerer de negative konsekvensene. Gunnesdal minner til slutt om hvordan alle analyser fra myndighetene om NAFTA før ratifiseringen i 1994 viste store økonomiske gevinster. Resultatet av NAFTA 20 år senere er stagnasjon i lønningen i USA, og nedgang i reallønnen i Mexico. Folket bør ikke bli lurt igjen.

Helene Bank fra Handelskampanjen ga et historisk tilbakeblikk på mobilisering mot handels- og investeringsavtaler. På 1990-tallet prøvde OECD å lage et multilateralt regelverk for investeringer (Mai-avtalen). Da teksten ble lekket ut førte det til massiv mobilisering fra sivilsamfunn, noe som førte til at OECD måtte gi opp forsøket. Bank mente at likheten mellom Mai-avtalen og investeringskapitlet som det forhandles om i TTIP er slående like. Begge forsøker å lage felles standarder og regler for investeringer. Begge ønsker å begrense staters rett til å regulere. Begge baseres seg på en utvidet ekspropriasjonsdefinisjon som gir selskaper rett til å saksøke stater for å ha redusert deres framtidige profitt gjennom reguleringer. TTIP ser på demokratiske reguleringer som utidige handelshindringer. TTIP er altså et angrep på politikken. Bank nevnte også at målet med TTIP er å etablere globale standarder, basert på amerikanske og europeiske næringsinteresser. Handelsforhandlinger er ikke en kamp mellom stater, men mellom stater og multinasjonale selskaper. Bank påpeker at de aktørene som har størst adgang til forhandlingene er multinasjonale selskaper som ønsker å redusere standarder på mat, kjemikaler og finansielle reguleringer.

Lise Rødland, nestleder i Attac og styremedlem i Handelskampanjen, var siste taler. I følge Rødland er tollbarrierene såpass lave mellom EU og USA, at avtalen ikke handler om toll. Den handler om å fjerne reguleringer som oppfattes som handelshindrende, gjennom regelverksharmonisering. Det mest sannsynlig utfallet er at EU og USA gjensidig anerkjenner hverandres regelverk. Dette betyr en de facto reduksjon i kvalitetsstandarder i EU, siden USA har et mye slappere regelverk. Rødland påpekte også at multinasjonale selskaper har fått disproporsjonalt stort innpass både før og under forhandlingene. I tillegg er det planlagt å etablere et reguleringsråd som kan endre «handelshindrende» reguleringer etter at TTIP blir innført. Her vil multinasjonale selskaper få stor innflytelse, og det er fare for at en avtale som i utgangspunktet ikke virker så ille, ender opp som et mareritt med mange uventede konsekvenser. Rødland sa også at forslaget om en investor-stat tvisteløsningsmekanisme (ISDS) er det mest kontroversielle, da det gir investorer rett til å saksøke stater for å innføre nye reguleringer som påvirker investorens profitt. Eksempler på søksmål er det svenske energiselskapet Vattenfall som saksøkte tyske delstatsmyndigheter for å innføre nye miljøreguleringer i kullindustrien, og det franske selskapet Velio saksøkte Egypt for å øke minstelønnen etter revolusjonen. ISDS gir utenlandske selskaper rettigheter nasjonale selskaper ikke har, og stater har ikke mulighet til å saksøke selskaper som har brutt sine forpliktelser.

Spørsmålene fra salen rettet seg i hovedsak til Sveinung Røren fra NFD. Han mente tollbarrierer er signifikante siden de medfører store transaksjonskostnader for bedrifter. Eliminering av de gjenværende tollbarrierene mellom EU og USA kan dermed føre til økonomiske gevinster, samtidig som norske bedrifter kan miste markedsandel. De fleste spørsmålene dreide seg om investor-stat tvisteløsning i TTIP. Røren anerkjente at det var et betent tema, og minnet om at Norge ikke har innført investeringsbeskyttelsesavtaler siden 1990-tallet grunnet kontroversene. Regjeringen er i gang med å utarbeide et mandat for investeringsbeskyttelse som skal forsøke å balansere retten til å regulere og gi bedrifter forutsigbare rammebetingelser og beskyttelse mot urettferdig behandling. Ebba Boye fra Manifest Analyse påpekte imidlertid i sitt spørsmål fra salen, at det er vanskelig å vite konsekvensene av slike avtaler når det inngås. Når sakene avgjøres av private tribunaler uten ankemuligheter er det umulig å vite hva som regnes som legitim regulering og hva som regnes som indirekte ekspropriasjon. Å inngå slike avtaler kan dermed skape mange uintenderte konsekvenser.

Etter en spennende debatt kan vi konkludere med at engasjementet for handelspolitikk er stort. TTIP har allerede fått mye oppmerksomhet, og det er viktig å belyse konsekvensene en avtale skal skape. Det blir svært spennende å se hva regjeringen velger å gjøre videre, og det blir viktig med et stort engasjement i befolkning dersom de går inn for en bilateral handels- og investeringsavtale med USA.

Flere nyheter

Kontakt

Handelskampanjen
Postadresse:
Handelskampanjen c/o Utviklingsfondet
Mariboes Gate 8, 0183 Oslo


.(JavaScript must be enabled to view this email address)