Handelskampanjen

Handelskampanjen

Kina sin handelsstrategi – ikke så anderledes

Det amerikanske bilselskapet General Motors har fellesforetak med kinesiske selskaper og forsyner et stort og voksende marked

Trump administrasjonen anklager Kina for å stjele Amerikanske ideer og teknologi, og truer med økt toll på kinesiske varer for å tvinge gjennom en endring av Kinas handelsregler. Men det Kina gjør er egentlig ikke så annerledes enn hva andre land gjør og har gjort tidligere.

Dette er saken: For å få lisens til å starte opp et selskap i Kina må utenlandske selskaper inngå fellesforetak (joint ventures) med lokale selskaper. Det innebærer ofte å dele teknologi og know-how.

Trump mener Kina stjeler amerikanske selskapers forretningshemmeligheter.

I følge den amerikanske ambassadøren Dennis Shea driver Kina en statsstyrt ikke-markedsorientert jakt på andre land sin ledende teknologi for å tjene sin egen industripolitikk»

I denne artikkelen i South China Morning Post, stilles spørsmålet om hvorfor Kina skal endre sin suksessfulle handelsstrategi bare for å behage USA, når USA har en egen historie med regelbrudd og proteksjonisme.

Kinas bruk av selektiv proteksjonisme, kreditt subsidieordninger, statlige selskaper, ytelseskrav til selskaper (bruk av nasjonal arbeidskraft, varer og tjenester), i tillegg til krav om teknologioverføring har alle vært sentrale for å få bygge kinas økonomi i dag.

Ytelseskrav er ikke lov i WTO regelverket (unntak for minst utviklede land), men mange industrialiserte land har brukt dette i sin industrialisering, deriblant Norge, og flere land bruker det fortsatt, som USA og Canada. Ytelseskrav kan være viktige for å støtte opp arbeidsplasser, utvikle kompetanse i ny teknologi og støtte en ny produksjon. India er blant annet dømt for bruk av ytelseskrav i solcelleproduksjon i India.

Krav om teknologioverføring til kinesiske selskaper er kjernen i striden med USA.

Det er ikke ulovlig (i WTO) å kreve teknologioverføring fra utenlandske selskaper. Det er forsøkt fra de industrialiserte landene å gjøre dette forbudt i WTO, men en gruppe utviklingsland og de minst utviklede landene har stoppet det.

Krav om teknologioverføring kan være et viktig krav for å utvikle egen teknologi og produksjonskapasitet.

Når Norge sto ovenfor funn av olje på 1960 tallet hadde Norge, i likhet med mange land i sør i dag, verken kapital eller teknologi til å utvikle ressursen. Politikken som ble ført etter de første oljefunnene skulle sikre at utenlandske selskaper kunne komme inn og hente opp olje, uten at Norge mista kontrollen over utviklingen (som hjemfallsrett, statlig oljeselskap, bruk av datterselskap og prioritet for varer og tjenester fra Norge der de var konkurransedyktige). (se Norske oljeerfaringer, Ryggvik).

I WTO TRIPS avtalen (patentavtalen) står det faktisk at Industrialiserte land skal legge til rette for at selskaper kan stå for teknologioverføring til de minst utviklede landene slik at de blir i stand til å utvikle en god og levedyktig teknologisk plattform (TRIPS artikkel 66.2.)

Kinas metoder i dag er ikke veldig annerledes fra hva alle industrialiserte land har gjort tidligere for å ta igjen andre. Det betyr ikke at alt hva Kina foretar seg er bra eller å anbefale for andre, men strategiene de bruker er velbrukte.

 

Les mer:

Flere nyheter

Kontakt

Handelskampanjen
Postadresse:
Handelskampanjen c/o Utviklingsfondet
Mariboes Gate 8, 0183 Oslo


.(JavaScript must be enabled to view this email address)