Handelskampanjen

Handelskampanjen

Beslutning i amerikansk Høyesterett fører Argentina på randen av konkurs

I forrige uke besluttet amerikansk Høyestrerett å ikke behandle anken fra Argentina mot en dom som gir gribbefond rett til å kreve inn $1,3 mrd. i gammel gjeld. Seieren til gribbefondene kan føre til at også andre kreditorer kan kreve inn 100 % av den gamle gjelden. Gjelden til Argentina kan dermed øke til $200 mrd. Beslutningen i høyesterett kan dermed føre Argentina på randen av konkurs og destabilisere det internasjonale finanssystemet.

Mellom 1998 og 2002 opplevde Argentina en økonomisk krise som førte til at Argentinas gjeld ble misligholdt i 2001. Etter årevis med gjeldsforhandlinger klarte Argentina å komme til enighet med 93 % av sine kreditorer om restrukturering av gjelda. Kreditorene aksepterte 2/3 tap på sine gjeldsobligasjoner. Det førte til at Argentina har klart å møte alle sine betalingsforpliktelser i tide. Restrukturering av gjelden har vært en stor suksess, og økonomien krympet bare i 3 måneder. Ved slutten av 2011 hadde Argentina nådd rekordhøy sysselsetting og redusert fattigdom med 70 %. Kontrasten er stor sammenlignet med Hellas ble påtvunget strenge innstrammingstiltak framfor gjeldsslette. 6 år etter finanskrisa sliter Hellas med arbeidsledighet på 26,8 %, mens den offentlige gjelden har økt til 169 %.

De resterende 7 % av Argentinas gjeldsholdere nektet imidlertid denne restruktureringen og krevde full tilbakebetaling. Mange av disse gjeldsholderne er såkalte gribbefond.  Gribbefond kjøper opp statsgjeld til land som misligholder gjelden for en brøkdel av prisen, med håp om at rettssystemet skal gi dem krav på det fulle beløpet. En gruppe av disse gribbefondene har saksøkt Argentina i det amerikanske rettssystemet. Lavere amerikanske rettsinstanser har gitt kreditorene medhold, og forrige uke avviste amerikansk Høyesterett Argentinas anke.

Kjennelsen krever at Argentina utbetaler $1,3mrd til fondene innen utgangen av juni. Dette kan virke som en overkommelig sum, men kjennelsen kan også føre til at de resterende kreditorene som avviste restruktureringen (men som ikke deltok i dette søksmået) også kan kreve full tilbakebetaling. Kostnadene vil da beløpe seg på $13mrd. I følge Argentinske myndigheter kan konsekvensene bli enda verre. I følge en klausul i kontrakten inngått med kreditorene som godtok restruktureringen, kan også de ha krav på full betaling dersom andre kreditorer får det.  Dersom Argentina gir inn og betaler gribbefondene, kan den totale gjelden dermed øke med $200mrd, en uoverkommelig sum for Argentina. Argentina har uttalt at de ikke kommer til å betale gribbefondene. Vanligvis kan en utenlandsk domstol ikke tvinge en suveren stat til å følge sine domsavsigelser. Kjennelsen har imidlertidig gjort det ulovlig for finansinstitusjoner som opererer i USA å overføre utbetalinger fra Argentina til sine andre kreditorer før gribbefondene får fullt utbetalt. Fristen for neste gjeldsbetaling er 31. juli, og dersom Argentina ikke betaler gribbefondene kan de heller ikke møte sine andre gjeldsforpliktelser og vil bli slått teknisk konkurs. Argentina befinner seg dermed i en umulig situasjon.

Kjennelsen kan også ha større strukturelle konsekvenser. Når et mindretall av kreditorer kan nekte å delta på restrukturering av gjelda og få tilkjent det fulle beløpet, er det lite insentiv for fremtidige kreditorer å delta på restrukturering. Ikke bare får gribbefondene full utbetaling, kjennelsen gir dem også rett på utbetaling før kreditorene som deltok i restruktureringen. Uten restrukturering kan land ende opp i en kontinuerlig gjeldskrise, der de blir tvunget til å tilbakebetale renter og avdrag de ikke har råd til framfor investeringer i utdanning, helse og infrastruktur. Dette kan føre dem inn i en fattigdomsfelle det er vanskelig å komme ut i fra, noe Hellas er et godt eksempel på. Myndighetene i Frankrike, Brasil, Mexico, og USA kom i retten med sterke advarsler mot hvilken presedens en kjennelse til fordel for kreditorene kan skape. Eksperter som Joseph Stiglitiz og IMF rådet også retten til å avvisse søksmålet. Disse tunge innvendingene ble ikke tatt til følge av retten.

De fleste land har konkurslovgivning som gir mennesker som går konkurs muligheten til å starte på nytt uten å være gjeldsslaver resten av livet. Det finnes intet internasjonalt konkurslovgivning, noe som gjør at frivillig restrukturering er den eneste måten land kan komme seg ut av gjeldskriser. Gribbefond har vært en trussel mot restrukturering av gjeld, og denne kjennelsen gir dem enda større makt.

Et stort problem med finanssystemet er at kreditorer er i altfor stor grad skjermet fra risiko. Kreditorer bør også ha ansvar for å sikre at låntaker kan tilbakebetale gjelden. Det var ingen hemmelighet at Argentina har slitt med å møte gjeldsforpliktelser gjennom historien. Kreditorene tok en kalkulert risiko og ble belønnet med høyere renteinntekter. Slik systemet er nå vinner imidlertid kreditoren både når låntakeren gjør det bra og når den gjør det dårlig. Investeringer er ikke ment å være risikofrie, og det bør heller ikke gjelde investeringer i statsobligasjoner og gjeld.  

En naturlig analogi kan trekkes til finanskrisen i 2008. Utlånere lånte ukritisk til boligkjøpere uten betalingsevne (sub-prime). Dette kunne de gjøre fordi de ikke var noe nedside for dem. Lånene ble videresolgt til banker som pakket dem inn i strukturerte finansprodukter (CDO) og solgte dem til investorer over hele verden som risikofrie finansprodukter. Da boligbobla brast mistet sub-prime lånerne muligheten til å tilbakebetale lånene og millioner av boligeiere måtte gå fra husene sine. De opprinnelige långiverne hadde for lengst videresolgt lånene og bankene ble reddet av myndighetene. Låntakerne fikk ingen redningspakke av myndighetene, og myndighetene stilte ingen krav til bankene om å restrukturere huseiernes gjeld som betingelse for redningspakkene. Enhver politikk som kunne rammet kreditorens gjeldskrav ble avvist. En ny bok om finanskrisen, «House of Debt», viser hvordan finanskrisen både kunne vært unngått og løst dersom kreditorene hadde delt mer av risikoen ved nedgangstider. Det ville gjort utlånere mer varsomme med å låne ut til låntakere med manglende betalingsevne, noe som ville bremset sub-prime-bobla. Dersom krisen likevel hadde inntruffet ville den økonomiske krisen blitt redusert, siden låntakerne ville tapt mindre og dermed redusert etterspørselen etter varer og tjenester i mindre grad enn det som skjedde.

Det økonomiske systemet gir i dag ikke kreditorer ansvar for å sørge for at lånene de gir er ansvarlige og bærekraftige. Det har vært gjort mye arbeid på dette området de siste årene, både i Norge og internasjonalt i FN-systemet. Dette er et resultat av iherdig jobbing fra sivilsamfunnsorganisasjoner, og særlig SLUG og Changemaker i Norge. Denne dommen er et skritt i gal retning. Handelskampanjen skal i hvert fall sammen med andre sivilsamfunnsorganisasjoner fortsette arbeidet med å ansvarliggjøre kreditorer.

Oppdatering 01.08.14: Argentina har stått fast og nektet å betale gribbefondene. Forsøk på å komme fram til en avtale har ikke ført fram og Argentina kunne dermed ikke betale sine andre kreditorer innen 31. juli. Argentina er dermed slått teknisk konkurs. Det er fortsatt uvisst hva konsekvensene vil bli av dette, og lite tyder på at Argentinas økonomi vil lide like mye som etter konkursen i 2001. Det er likevel klart at konkursen har negative effekter for Argentinsk økonomi, som vil være utestengt fra internasjonale finansmarkeder i uoverskuelig framtid. 

Flere nyheter

Kontakt

Handelskampanjen
Postadresse:
Handelskampanjen c/o Utviklingsfondet
Mariboes Gate 8, 0183 Oslo


.(JavaScript must be enabled to view this email address)