Handelskampanjen

Handelskampanjen

Hva betyr innholdet i kartet?

Les mer om de kontroversielle temaene i handelsavtalene som vises i Handelskartet

Hva viser handelskartet?

Handelskartet viser hvilke land som Norge har handelsavtaler med gjennom EFTA, bilaterale handelsavtaler, og bilaterale investeringsavtaler (BITs), og hva disse avtalene inneholder av kontroversielle bestemmelser.  Ved å klikke på "avtaler" vises hvilke land som er med i de ulike handels-og investeringsavtalene. Ved å klikke på "utvalgte tema" kan en se hvilke land og avtaler som har de ulike bestemmelsene og hva de betyr. 


Hvilke konsekvenser har det å ta patent på frø?

I dag er det mulig å eie rettighetene til frø. Man kan ta patent på frø hvis en kan vise at dette frøet som en har avlet frem er blitt noe annet enn fra starten av. Patenter på frø betyr at bønder ikke kan bruke disse frøene uten å betale for det. Patenter på frø svekker bøndenes rett til å spare, gjenbruke, videreforedle, bytte og selge frø, noe som er en sentral del av jordbruket verden over.

De fleste frihandelsavtalene krever medlemskap i UPOV, som ved konvensjonen av 1991 går svært langt i å innvilge patenter på frøsorter og å gir eieren enerett på all bruk av disse. Bønder verden over er avhengige av patenterte frøtyper, og kan slik miste retten til tradisjonell drift, til fordel for multinasjonale frøselskaper.

Norge valgte både i 1993 og 2005 å ikke tilslutte seg UPOV 91, men er i stedet tilsluttet en tidligere variant, UPOV 78, som ivaretar bøndenes rettigheter bedre. Siden 1998 har det imidlertid ikke vært mulig for nye medlemmer å tilslutte seg 78-versjonen, nye medlemmer kan bare tilslutte seg UPOV 91. Dermed kan Norge ved krav om medlemskap i UPOV få andre land til å påta seg forpliktelser Norge ikke vil påta seg selv. Minst 12 land var ikke medlem av UPOV før de ble pålagt det i frihandelsavtaler med Norge. Ytterligere 10 mister muligheten til å trekke seg. I tillegg pålegges land å tilslutte seg Budapest-traktaten som gjør det enklere å patentere mikroorganismer. En del land må følge European Patent Convention som går lengre enn WTO når det gjelder patentrettigheter, og mange av avtalene har også egne bestemmelser om patentlevetid og dataeksklusivitet som kan spille inn.
 


Hvilke konsekvenser har patenter på medisin?

Flesteparten av Norges frihandelsavtaler gjør medisiner mer utilgjengelig i utviklingsland ved at patentregelverket blir skjerpet, og multinasjonale selskaper får utvidet enerett til å produsere og selge medisiner. Muligheten til å kjøpe eller produsere kopi- medisiner blir tilsvarende svekket, medisinprisene blir dermed skyhøye, og særlig utviklingsland og fattige mister tilgang.

De fleste avtalene inneholder bestemmelser for dataeksklusivitet som går lengre enn i WTO. Dette gjør at andre produsenter ikke får tilgang til nødvendig informasjon som test-data, som er nødvendig for å få godkjent kopi- medisin. Avtalene kan også utvide varigheten til patenter. De fleste avtalene krever tilslutning til Budapest-traktaten som gjør det enklere å patentere mikroorganismer, og en del land må følge European Patent Convention.


Hva er problemene med investor-stat tvisteløsning (ISDS)?

Investor-stat tvisteløsning (ISDS) er en mekanisme som åpner for at utenlandske investorer kan saksøke stater i private tribunal utenfor det nasjonale rettssystemet, for eksempel om statene innfører reguleringer som hindrer selskapets framtidige profitt.

Det er flere problemer med ISDS, som hemmelighold, ad-hoc tribunaler, ingen presedens for fremtidige avgjørelser, kostnadsspørsmål, ingen ankemulighet, «chilling-effect» på statlige reguleringer, interessekonflikter for ISDS advokatene, dommen er basert på handels- og investeringsavtalen og ikke nasjonal lov, og i tillegg de vage klausuler i handels- og investeringsavtalene.

ISDS-saker involverer saker av offentlighetens interesse da det er statlige reguleringer som utfordres, men investor-stat systemet styres fortsatt av prinsippet om konfidensialitet. Hvis ikke partene blir enige om å offentliggjøre avgjørelsen i saken, forblir den konfidensiell. Dette er veldig upassende når sakene kan få konsekvenser for offentlig styring og det er store beløp av offentlige penger som går med.[1] Internasjonal tvisteløsning har økt dramatisk de siste årene, og kostnadene øker. I 2014 ble Russland dømt til å betale oljeselskapet Yukos 50 milliarder dollar[2].  I utgangspunktet skulle ISDS være en måte der selskaper kunne løse en tvist med vertslandet på en «enkelt, billig og effektivt» måte i et «nøytralt og upolitisk» forum.[3] [4] Men det er det motsatte som er tilfellet. En gjennomgang gjennomført av UNCTAD [5]påpeker nettopp dette: ulempene er høye kostnader, økt tidsramme, sakene er stadig vanskeligere å håndtere, frykt for useriøse og irriterende krav, og tvisteløsningen er bare fokusert på kompensasjon og ingen tiltak som kan bedre forholdet mellom stat og selskap.

Den mest alvorlige kritikken av ISDS- systemet er at bare trusselen om søksmål kan føre til en «chilling-effect» på nye reguleringer som myndighetene kunne ha implementert for å beskytte helse og miljø for sine innbyggere[6]. Stater ønsker ikke å få ISDS-søksmål mot seg da kostnadene er så store og utfallene er så usikre. Nettopp usikre utfall er relevant i denne sammenhengen siden ISDS-systemet ikke er basert på presedens. ISDS-advokatene trenger ikke å basere seg på utfallene i tidligere lignende saker når de avgjør utfallet. Dette fører til forskjellig utfall i saker som har lignende innhold, og bidrar til usikkerhet om hva investeringsavtaler krever av stater. Når ISDS- advokatene kommer med en beslutning i saken er den også hovedsakelig basert på innholdet i handels/investeringsavtalen, ikke nasjonale lover. Innholdet i handels- og investeringsavtalen er ulike klausuler som forklart i boks 1. Vage klausuler skaper stort rom for fortolking og inkonsistente avgjørelser som også begrenser muligheten til å spå utfallet av en sak. Det kan være klausuler som «rettferdig og likeverdig behandling», eller skillet mellom indirekte ekspropriering og legitime reguleringer.[7] ISDS- tribunalene opprettes for den aktuelle saken (ad-hoc) og advokatene i tribunalet får betalt pr dag. I det mest brukte tribunalet, ICSID, får advokatene 3000 dollar pr dag for en sak.[8] Siden ISDS søksmål bare kan føres på vegne av selskapet, og ikke staten, skaper dette et system med sterke insentiver for å ta parti med selskapet – siden investor -vennlige utfall vil gi flere saker og mer inntekt i fremtiden.

 

 

 

[1] Nowrot. K. 2010:20. International investment law and the republic of Ecuador: from arbitral bilateralism to judicial regionalism

[2] South Centre. 2016. The rise of investor state dispute settlement in extractive sectors, s 6. Dommen har i ettertid blitt tilsidesatt av en distriktsdomstol i Haag i april 2016.

[3] UNCTAD. 2010. Investor –state disputes: prevention and alternatives to arbitration

[4] Latham & Watkins. A guide to international arbitration

[5] UNCTAD. 2010. Investor –state disputes: prevention and alternatives to arbitration

[6] Business & Human rights resource Centre: investor state dispute settlement: a background.

[7] Nowrot, K. 2010:19. International investment law and the republic of Ecuador: from arbitral bilateralism to judicial regionalism

[8] ICSID: claims for fees and expenses

Kontakt

Handelskampanjen
Postadresse:
Handelskampanjen c/o Utviklingsfondet
Mariboes Gate 8, 0183 Oslo


.(JavaScript must be enabled to view this email address)